Lyntog bra for klimaet

"Lyntog er klimaskadelig," meldte Dagsrevyen i en lekkasje fra høyhastighetsutredningen to uker før den ble lagt frem onsdag. Hovedårsaken skulle være utslipp i forbindelse med tunnelarbeidet – med produksjon av sement, stål og borttransportering av alt fjellet som må sprenges.

– NRK hadde nok dårlig tid, og hadde vel en journalist som var på jakt etter en vinkling, uten rom for å tenke videre. For her er det stor forskjell på de ulik korridorenes klimaregnskap, sier daglig leder Johan Pettersen i MISA som har foretatt miljøberegningene i høyhastighetsutredningen.

Les også:

Klimagevinst flere steder

Det viser seg at bildet er langt mer nyansert enn det som kom frem i lekkasjen. Den såkalte tilbakebetalingstiden viser hvor lang tid det vil gå før utslippene fra utbygging og drift vil gi en reduksjon i de samlede klimagassutslippene.

Lyntog vil være positivt for klima i et 60 årsperspektiv på flere av strekningene.

– I vårt klimaregnskap har vi funnet at tilbakebetalingstiden ikke er urimelig på et utvalg strekninger, sier Pettersen.

Høyhastighetstog fra Oslo til Trondheim gjennom Østerdalen vil være i pluss i klimaregnskapet etter 37 år. Alternativet Oslo–Kongsberg–Bergen vil gi klimagevinst allerede etter 35 år. Og Oslo–Stockholm, via Lillestrøm, etter 39 år.

Tunnel og fly

Tunnelbygging og hvor mange passasjerer lyntoget kan "stjele" fra fly er avgjørende for hvordan de ulike strekningene kommer ut i klimaregnskapet. Med i beregningene er også forventede teknologiske forbedringer som vil gjøre det mer miljøvennlig å fly og kjøre bil.

– Overføring fra bil til tog har begrenset klimaeffekt. Mye av trafikken til Göteborg skjer med bil. Da gir det ikke all verdens effekt på klimautslippene, eksemplifiserer Pettersen.

Selv om det er få tunneler mellom Oslo og Göteborg, gir det derfor ikke en positiv klimagevinst innen 60 år.

Klimatap i sør

Strekningene Oslo–Stavanger og Stavanger–Bergen er imidlertid en dårlig idé dersom man legger kun klima til grunn.

– Lyntogtilhengere i sørkorridoren vil være veldig skuffet. Her forstår man ikke forskjellen på et pendlermarked og det markedet et hurtigtog skal mate. Lyntoget er ment å nå Stavanger innen en viss tid, da kan man ikke legge den for mye på kryss og tvers for å nå ulike bilister, sier Pettersen.

Trasévalget som må til for at lyntoget skal bli et attraktivt alternativ til fly til Stavanger krever storstilt tunnelbygging.

– Hurtigtog er en god idé, men bare på enkelte strekninger, sier Pettersen.

Viser til Norwegian

Pettersen mener rapporten som er lagt frem gir godt innsyn i hvilke forutsetninger som må til for at en høyhastighetsbane er en god klimaidé. Han konkluderer med at de nevne korridorene mellom Oslo og Bergen samt Trondheim og Oslo er av den typen.

– Så i lys av at Norwegian i dag kjøpte fly for nesten det samme som det koster å bygge en av korridorene, bør man som nasjon ha råd til å bygge et hurtigtog, mener Pettersen.

Tunneltvil i miljøbevegelsen

Klimaberegningene i høyhastighetsutredningen får en noe blandet mottagelse fra miljøorganisasjonene.

Klimagassberegningene i Høyhastighetsutredningen er basert på en grundig systematikk, men flere av forutsetningene strider med annen praksis og andre utredninger, skriver Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Bellona og WWF i en pressemelding. Parallelt med en gjennomgang av traseene bør forutsetningene i klimaberegningene kvalitetssikres og oppdateres, påpekes det. De mener ressursbruken ved tunnelbygging er et springende punkt.

– Miljøorganisasjonene ser fram til en konstruktiv diskusjon de neste månedene, der blant annet norsk tunnelkompetanse trekkes med, for å finne mer klimavennlige måter å bygge tunneler på enn det som er forutsatt i Høyhastighetsutredningen, sier Martin Hviid Nielsen, rådgiver i Bellona.