Vil ha Enova-midler til næringsbygg

Regjeringen vil at 67,5 prosent av norsk energiproduksjon skal være fornybar, og Arnstadutvalget foreslår å spare 10TWh innen 2020. Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene og styreleder i Lavenergiprogrammet, mener dagens Enova-incentiver forsinker regjeringens 2020-målsetting:

– Først må man bestemme seg for å satse på byggenæringen, som virkelig kan gjøre noe med energiforbruket, dernest må man innrette en satsing som raskest mulig skaper reell effekt. Når incentivene er små, og primært rettet mot byggherre og sluttbruker, vil det ta lang tid å nå målene. Hovedsatsingen bør i stedet rettes inn mot de som skal prosjektere og bygge byggene og mot material- og byggevareutvikling. Det er her løsningene skapes, sier Skavang.

Må videreføre kunnskap

Han mener derfor at byggenæringen må brukes aktivt for å nå målene. Når grønne sertifikater overtar som finansieringsmekanisme for produksjon av ny fornybar energi neste år, håper han at midlene som da blir frigjort fra Enova kan rettes mot rehabilitering av næringsbygg og offentlige bygg.

– Bygg har høyt energiforbruk, og målene om reduksjoner er høye. For å redusere energiforbruket mener vi man får større effekt av å satse på gode forbildeprosjekter enn av å spre midler til små, private prosjekter. Det vil også øke muligheten for videreføring av kunnskap, og at hele bransjen tar læring av prosjektene, sier Skavang.

Felles satsing viktig

Arkitektbedriftene mener det er flere fordeler ved å rette Enova-incentivene mot store bygg fremfor boliger:

– Ved å gjøre næringsbygg til forsøksbygg får man testet flere materialer og tekniske løsninger raskere. Større bygg har bedre kontrollsystemer og er lettere å følge opp i forhold til løsninger. Jeg er redd hele potten skal gå til boliger, slik at vi ikke får den brede, felles satsingen bransjen trenger for å være rustet for fremtidens energikrav, sier Skavang.

– Hva kan arkitektene spesielt gjøre for å bidra i et krafttak for mer energieffektive bygg?

– Arkitektene velger konsepter og legger premisser for tekniske løsninger. Allerede de første grep har stor betydning for energibruk og løsningskvaliteter. Teknologiutviklingen må forsterkes slik at vi har de løsningene vi trenger for å møte regjeringens energimål på en rimelig måte for byggherren. Energi- og miljøkrav er etterspurt over alt, og med våre arkitekters eksportsatsing vil norske pilotprosjekter og løsninger med en samlet næring i ryggen gi stor effekt langt utenfor Norges grenser, sier Skavang.

Ingen kommentar

Verken Enova eller Olje- og energidepartementet (OED) vil kommentere Skavangs utspill konkret, eller si noe om hvordan de vurderer å fordele midler når det norsk-svenske elsertifikatmarkedet trer i kraft:

– Etableringen av det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet innebærer en endring i Enovas virksomhet fra 2012 ved at Enova ikke lenger vil gi støtte til utbygging av fornybar kraft. Som det er skissert i Prop. 101 L (2010-2011), vil Enova fremover innrette virksomheten mot redusert energibruk i industrien og bygg, økt bruk av varme fra fornybare energikilder og fullskala demonstrasjon av nye energiløsninger, sier senior kommunikasjonsrådgiver Ragnar Semundseth i OED.

Enova forhandler nå om en ny fire-årsavtale med OED for perioden 2012 til 2015, og kommunikasjonsavdelingen opplyser at innholdet i denne nye avtalen vil være avgjørende og førende i forhold til hvilke budsjettdisposisjoner de vil gjøre.

– Før denne avtalen er klar, vil ikke Enova kommentere spørsmål knyttet til budsjettet for 2012, sier senior kommunikasjonsrådgiver Arne Morten Lundhaug Johnsen i Enova.

Les også: – Enova risikerer budsjettkutt