TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Kristiansand transformatorstasjon på Støleheia er hvor Skagerrak-kablene er koplet til det norske kraftnettet. (Foto: Peter Tubaas - ABB)
Innhold fra annonsør

Utenlandskabler gjør nasjonalskatten mer verdt

Er vi villige til å betale prisen for bedre miljø og forsyningssikkerhet?

ABB Story
+ Følg

Av Jens Auset

Denne uken fikk jeg være med under åpningen av Skagerrak 4-forbindelsen mellom Norge og Danmark. Det tok fem år fra Energinet.dk og Statnett signerte kontrakten for Skagerrak 4 til den var i drift mellom Støleheia utenfor Kristiansand og Tjele utenfor Viborg i Danmark rett før nyttår i fjor. Det var naturligvis helt på sin plass med en høytidelig åpning med kongelige til stede på begge sider av Skagerrak.

Mellomlandskablene betyr bedre leveringssikkerhet for elektrisk kraft. De gjør det også mulig å integrere mer fornybar energiproduksjon. Og til sist vil de gi landet inntekter, ettersom vi får tilgang til et marked hvor vi kan selge overskuddskraft når vi har det.

Det er vanskelig å se for seg en situasjon uten kraftforbindelser med utlandet. Vannkraften er kanskje vår største nasjonalskatt, oljen inkludert, men fyllingsgrad og tilsig i magasinene varierer. Selv om vi i prinsippet er selvforsynte, vil det jevnlig oppstå situasjoner hvor vi trenger elektrisitet fra andre energikilder enn egne kraftverk.

Dette er ikke bare en skrivebordsøvelse. Flere ganger de siste årene har vi faktisk vært nettoimportør av kraft på årsbasis. Uten mulighet til å importere elektrisk kraft gjennom kablene til utlandet, ville vi hatt et problem. Vi ville opplevd et press på kraftprisen og måtte vi innført begrensende tiltak på forbruket. Det hadde neppe blitt godt mottatt i de tusen hjem. De fire siste årene har vi hatt nettoeksport hvert år. Takket være utenlandskabler.

Fra uke til uke importerer vi jevnlig kraft fra utlandet, og det vil helt sikkert oppstå situasjoner hvor vi igjen blir nettoimportør på årsbasis. Men alle eksperter forventer at vi i fremtiden, i all hovedsak, vil være nettoeksportør av elektrisk kraft. Forklaringen er enkel. Vi vil trolig i økende grad ha et overskudd av miljøvennlig kraft, på grunn av storstilte kapasitetsøkninger ved vannkraftverk og innfasing av ny fornybar energi, primært fra vind.

Vi kunne naturligvis beholdt kraften selv, og trolig sett lavere strømpriser. Men i et velfungerende marked ville vi da også sett et økende forbruk, og det er ganske umusikalsk i en tid hvor verdens naturressurser er under press og resten av verden ønsker å effektivisere energibruken sin. Dermed kan vi i stedet, ved hjelp av utenlandskabler, bidra til å øke tilgangen på fornybar energi i et marked som ønsker å erstatte sin fossile energiproduksjon med utslippsfri kraft.

Siden kraft må forbrukes i det øyeblikket den er produsert, er balanse et nøkkelord for oss som jobber med kraftnett. Fordi vannkraften kan lagres i reservoarene, vil produksjonen kunne reduseres når sol- og vindkraft produseres for fullt på kontinentet, slik at vi får nyttegjort oss av all den fornybare energien vi produserer.

Utenlandskabler er sjelden et tema uten at påstanden om at de betyr dyrere strøm kommer på bordet. Her er selv de største ekspertene i tvil. Mest sannsynlig vil de høyeste prisene blir noe lavere, mens de laveste prisene blir noe høyere. I sum vil det trolig bli en noe høyere kraftpris, kanskje bare på noen få øre per kilowatt-timer. Samtidig er det andre som mener at overskuddet etter salg av kraft til utlandet brukes til nettinvesteringer og dermed er med på å senke nettleien.

Dette skal ikke jeg konkludere på, men at vi forbrukere må betale litt mer for å få kraften i hus må vi kunne leve med så lenge det gir oss bedre forsyningssikkerhet og miljøgevinster. Kablene gjør det mulig å utnytte overskuddskraft fra kontinentet på natta og eksportere miljøvennlig strøm på dagtid. Og husk at tre øre økning i kraftprisen, vil gi en husstand som bruker 20.000 kWh i året overkommelige 50 kroner i økt strømregning per måned.

Derfor er spørsmålet neppe om vi skal ha kablene, snarere hvor mange eller hvor stor kapasitet vi skal ha. Regjeringen har allerede gitt Statnett konsesjon til å bygge nye forbindelser fra Norge til Storbritannia og Tyskland.

Sistnevnte kalles NordLink og er kommet lengst i planleggingen. Kontrakter er allerede tildelt, og ABB i Sverige har fått en bestilling på omformerstasjonene i hver ende, samt deler av den drøyt 600 kilometer lange kabelen. ABB har fra før levert alle de fire forbindelsene mellom Norge og Danmark, den første i 1976. Vi var også med på NorNed, som ble åpnet mellom Norge og Nederland i 2008.

Åpningen av Skagerrak 4 markerer også åpningen av det Statnett kaller Østre Korridor, det vil si den delen av sentralnettet som går mellom Støleheia nord for Kristiansand og Rød transformatorstasjon ved Skien. Det gjør meg litt stolt at ABB, på begge steder, og langs linjen, har vært med på å levere utstyret som bidrar til energieffektiv og pålitelig overføring av kraft.

Kronprins Haakon gjør seg klar til å åpne Skagerrak 4.
Kronprins Haakon gjør seg klar til å åpne Skagerrak 4. ABB