TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Innhold fra annonsør

Endringskompetanse fra mørkerommet

Trodde du vi var ferdige med å digitalisere nå?

Svaret på spørsmålet i tittelen er selvsagt nei. Vi har trolig bare så vidt begynt.

ABB Story
+ Følg

I dag var jeg på NHOs årskonferanse 2016, som gikk under navnet «Remix,» et uttrykk NHO bruker for å signalisere at det arbeidslivet vi kjenner i dag, selv om det allerede har vært gjennom store endringer, vil være snudd på hodet om bare noen få år.

Det er få yrker hvor digitaliseringen har vært mer synlig enn for fotografen. Dette er en digitalisering folk flest har et forhold til og selv nytt godt av. Det er ikke bare selve fremstillingen av bildet som er enklere, men også hele prosessen fram til bildet blir brukt i en eller annen form.

Se høydepunkter fra NHOs årskonferanse «Remix» her.

I sin kommunikasjon er NHO er tydelige på at digitalisering og automatisering vil fortsette å ta arbeidsplasser, også der vi bare for litt siden trodde det var umulig for maskiner å erstatte mennesker. Men deres budskap er å se mulighetene, ikke begrensningene. Noen typer arbeidsplasser forsvinner, men det vil også skapes nye.

Dette er en debatt som har pågått omtrent fra tidenes morgen. Og i slike fora blir det alltid stilt spørsmål om hvilken type arbeidskraft vi vil ha behov for i fremtiden. Statsminister Erna Solberg var også inne på det i sin tale. Jeg vet ikke om hun brukte eksakt de ordene, men hun fikk det til å gå opp for meg, at den viktigste kompetansen vi har i møte med en uforutsigbar verden, er kompetanse på endring.

Og da tror jeg det handler om å ha en forståelse for at teknologi alltid vil være i utvikling, fordi vi mennesker alltid ønsker å bli bedre på alt vi gjør. Det handler også om å ønske ny teknologi og nye måter å gjøre ting på velkommen, i stedet for å motarbeide det. Sondre Gravir fra Finn.no var inne på det, at hele historien er full av eksempler på at detikke nytter å stanse ny teknologi.

Jeg synes professor Andrew McAfee fra MIT Sloan holdt det mest fascinerende innlegget, og han gjentok sitt berømte sprørsmål: «Skal vi beskytte fortiden fra fremtiden, eller skal vi beskytte fremtiden fra fortiden,» noe han er sitert på mange steder etter at han skrev boken The Second Machine Age sammen med kollega Erik Brynjolfsson. Om det første spørsmålet sier han: «Jeg synes det er en dårlig ide, og jeg er ganske sikker på at det ikke virker». Det er jeg helt enig i.

Jonas Prising, leder for ManPower globalt konstaterte at «endringshastigheten er enormt stor». For den store utfordringen i dag er at endringene skjer så fort, at de aller fleste har problemer å henge med i svingene og langt mindre vite hva som venter rundt neste sving. Men det som garantert ikke fungerer er å lukke øynene og håpe at det går over.

Det var ti iskalde kuldegrader utenfor Oslo Spektrum i dag, men på scenen fikk vi et uvanlig varmt møte mellom NHO-direktør Kristin Skogen-Lund og LO-leder Gerd Kristiansen på scenen. De ville stå side om side på scenen for å symbolisere at vi må stå sammen for å møte de utfordringene vi står overfor i dag. «Selv om vi kan være uenige i løsningene, så er vi enige om utfordringene,» sa Kristiansen.

Jeg husker jeg sa i en fotobutikk i år 2000 at innen fem år går også jeg over til digitalt. Noen måneder senere hadde jeg mitt første digitale speilreflekskamera, gamle men kanskje ikke så gode, Nikon D1. Selv rakk jeg akkurat å innrede et mørkerom hjemme i kjelleren min på slutten av nittitallet før digitalkameraene kom og tok meg. Jeg trengte å kunne fremkalle et bilde uten å være avhengig av andre.

Selv om mørkeromsarbeid er gøy, vil jeg ikke tilbake til den tida. Jeg vil heller bruke tida på å ta flere bilder og bli en bedre fotograf. Eller gjøre helt andre ting. Det ligger i menneskets natur å prøve å utføre arbeidsoppgaver raskest mulig med minst bruk av energi. Det gjelder bonden, og det gjelder fabrikksjefen. Det gjelder deg, og det gjelder naboen.

Teknologiutvikling er menneskedrevet. Drevet av et ønske om å utføre mer for mindre, levere høyere kvalitet og kunne gå trygt hjem fra jobben på ettermiddagen. Derfor blir det også naturstridig å beskytte arbeidsplasser mot teknologiutvikling. Høyst sannsynlig er det ulønnsomt også, og hvor mange arbeidsplasser beskytter du da?