TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Kabelsimulator. K-lab, Kårstø. 13. mai 2011. Foto: Peter Tubaas/ABB
Installation of Åsgard subsea summer 2013.
Kabelsimulator under testing av Åsgard Asgard system for strømforsyning mellom frekvensomformer og motor. Statoil, K-lab, Kårstø. 5 July 2010. Photo Peter Tubaas - ABB
Innhold fra annonsør

Åsgard og jeg: Nærkontakt med teknologihistorien

De sa det ikke var mulig. Nå er det virkelighet.

ABB Story
+ Følg

Peter Tubaas

Informasjonssjef i ABB
Jeg er født nysgjerrig og forsøker å se på samfunn og teknologi med et fugleperspektiv.

Fakta om Åsgard-feltet:

  • Ligger på Haltenbanken i Norskehavet, cirka 200 kilometer fra trøndelagskysten.
  • Oppdaget i 1981, produksjonsstart i 1999.
  • Består av Midgard, Smørbukk, Smørbukk sør, Mikkel og Yttergryta
  • Gassen transporteres i rørledning til Kårstø og eksporteres derfra

Da jeg var ung slukte jeg historiebøkene «Vi var med…»-serien med stor interesse, og i forrige uke fikk jeg et slags flashback. Da startet nemlig Statoil produksjonen fra det første av de nye havbunnsanleggene på Åsgard-feltet ved hjelp av gasskompressorer plassert på havbunnen.

Dette er første gang i verdenshistorien at gasskompresjonen skjer nede i havet. Fordelen er at jo nærmere brønnene kompresjonen skjer, desto mer energieffektivt blir det. I min informasjonsjobb har jeg fått gleden av å følge prosjektet – og folkene bak – de siste syv årene.

Bryter grenser med kjent teknologi

Et dypdykk (!) i mitt eget arkiv viser at jeg nevnte undervanns gasskompresjon på Åsgard-feltet for første gang i desember 2008. Det var i en artikkel om Tyrihans, som bruker liknende teknologi for å forsyne en injeksjonspumpe på havbunnen med strøm fra Kristin-plattformen, 31 kilometer unna.

På Åsgard drømte Statoil om å gjøre noe liknende for å øke den fallende produksjonen fra satellittfeltene Mikkel og Midgard. Problemet var bare at distansen var mer enn én mil lenger, elektrisk frekvens opp til 200 hertz og kraftbehovet vesentlig større.

«Det er ikke mulig»

I både Åsgard- og Tyrihans-prosjektet har Statoil vært «bestiller» av teknologien, og Aker Solutions har vært ABBs kontraktspartner på selve leveransen.

Det er mange utfordringer med olje- og gassproduksjon på havbunnen. En av de mest opplagte er tilgang på strøm. Det var ikke så rett fram som jeg selv trodde. «Dette er ikke mulig,» var det første mange i elektromiljøet sa da noen begynte å snakke om å forsyne havbunnskompressorer med kraft fra produksjonsskipet Åsgard A. Det var rett og slett for langt, frekvensen for høy og effektbehovet for stort.

Men ABB tok utfordringen og begynte å finregne på de elektriske egenskapene til systemet og konstaterte - med stor grad av usikkerhet – og oppdaget at «Dette kan faktisk gå».

Simulator på størrelse med en håndballbane

Før kompleks og kostbar teknologi skal tas i bruk på norsk sokkel, går den gjennom et kvalifiseringsprogram, som gjør at teknologien på konseptnivå kan brukes på ethvert tilsvarende prosjekt for ettertiden, uten at man må gjøre en ny kvalifisering.

Nå er det over seks år siden jeg besøkte Statoils testsenter K-lab på Kårstø under byggingen av testsystemet for kvalifiseringen av teknologien. Der bygget ABB i samarbeid med Statoil, blant annet, en såkalt kabelsimulator. Dette er et utendørs elektroanlegg på størrelse med en håndballbane, bare for å simulere hvordan kabelen ville oppføre seg i elektrisk forstand over 43 kilometer.

Jeg hadde også med meg kameraet til ABBs hovedkontor på Billingstad en desemberdag i 2012. Da signerte ABB og Statoil en femårig samarbeidsavtale, et såkalt Joint Industry Program (JIP), om utvikling av teknologier for overføring, distribusjon og konvertering kraft til undervanns olje- og gassproduksjon.

Denne typen kunde-leverandør-samarbeid er helt essensielt for å utvikle den teknologien markedet faktisk trenger. Erfaringene fra Tyrihans og Åsgard, danner en god balast for utviklingsarbeidet i JIPen, og kabelsimulatoren kan, med modifikasjoner, brukes til å teste nye, elektriske drivsystemer.

Noen måneder etter dette, på Kårstø en grå aprildag i 2013, fikk jeg være med da hele kraftsystemet skulle fullskalatestes for første gang. Det inkluderte en testkompressor, identisk den som står på havbunnen i dag, som stod under vann i en diger betongtank på området. Testen var vellykket.

Ingen reelle alternativer til undervannsteknologi

Alternativet til å ikke bruke gasskompresjon hadde vært å la trykket i brønnen avta til produksjonen ikke var lønnsom lenger. Men da hadde utvinnbare reserver blitt liggende under havbunnen, anslagsvis 306 millioner fat oljeekvivalenter. Et alternativ kunne vært å plassere kompressorene om bord produksjonsskipet Åsgard A. Men det hadde blitt for dyrt og utfordrende av plasshensyn.

Å bryte teknologigrenser driver samfunnet framover og er det som gjør bedrifter konkurransedyktige i et stadig tøffere marked. Og uansett hva man måtte mene om fremtiden til olje- og gassindustrien, vil overføring av elektrisk energi over lange avstander aldri gå ut på dato.