TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

En nettstasjon fra ABB i Skien utenfor Vågslidtunnelen tidligere denne uka.
Innhold fra annonsør

100 år med konkurransekraft

Gratulerer med dagen, ABB i Skien!

ABB Story
+ Følg

Lørdag markerer mine kolleger i ABB i Skien at det er 100 år siden eventyret startet.

Det har rent en del vann i Skiensvassdraget siden Sørlandske Elektriske startet opp i 1915. En veldig stor andel av det samme vannet har blitt brukt til å produsere strøm. Da etterspørselen etter elektrisk energi begynte å vokse på slutten av 1800-tallet, innså man raskt at det trengs en del utstyr for å produsere og overføre strømmen på en effektiv måte til alle som skulle bruke den.

Sånn oppstod altså forløperne til det som i dag er ABB og andre leverandører til kraftbransjen. Vi kan knapt forestille oss hvordan elektrisitet må ha fortont seg for de som levde den gangen for 130 år siden. Det er neppe noe som har betydd mer for verdens velstand enn den magiske energien vi har klart å skape ut av vann, vind eller sol – eller ved hjelp av fossilt drivstoff.

Og i en sådan stund skal vi ikke glemme at det fortsatt er langt over et sjusifret antall mennesker som fortsatt er uten tilgang på strøm – og dermed ennå ikke fått tatt del i den velferdsveksten som elektrisitet normalt fører med seg.

Da elektrisiteten kom, kan vi kalle det en revolusjon. Vi som lever i dag har opplevd et liknende, teknologisk paradigmeskifte når vi har gått fra en helanalog til en mer digital verden. Noen av oss, som meg, har forresten noen analoge uvaner fortsatt, som papiraviser og platespiller. Om dette teknologiskiftet er større enn da elektrisiteten kom, kommer an på hvordan man definerer det, men digitalisering hadde aldri vært mulig uten strøm.

For et par måneder siden var det ti år siden jeg begynte i ABB. Dét jubileet er ikke noe å snakke om, men jeg husker at den aller første teksten jeg skrev i ABB handlet om et kundebesøk i den ene fabrikken vår i Skien. Og selv om det bare er ti år siden, ser verden faktisk ganske annerledes ut med 2015-briller enn den gjorde i 2005. Det året begynte for eksempel de første ryktene å svirre om at Apple skulle lage mobiltelefoner.

iPhone var på ingen måte verdens første smarttelefon den kom i 2007, men Apple har vært blant selskapene som har vist oss at en mobiltelefon kan være langt mer enn en telefon. I dag kan ikke bare dingsen gjøre «alt», men den kan kommunisere med klærne dine, bilen din og kjøleskapet ditt også. Derav begrepet «tingenes internett». Alt kan i teorien være online, og i mange tilfeller kan det være nyttig.

I dag er også produktene vi lager i de to fabrikkene i Skien på nett – på mer enn én måte.

Fabrikken vi kaller Skien Syd (klikk for film), leverer for eksempel nettstasjoner til norske e-verk. De inneholder et ringkabelanlegg, som brukes til å distribuere kraft til deg og meg – og som fungerer som en bryter dersom en feil skulle oppstå i nettet.

Når nettstasjonen blir utrustet med instrumenter og kommunikasjonsutstyr, kan den formidle informasjon om tilstanden i nettet til sentralen til netteieren. Basert på den informasjonen vil kraftselskapet kunne raskere lokalisere og reparere eventuelle feil, med andre ord bidra til økt leveringssikkerhet. En av de første, såkalte smarte nettstasjonene står i dag på Hvaler.

I fabrikken vi kaller Skien Nord (klikk for film) lager vi elektriske tavler til lavspennings fordeling av strøm, spesielt brukt innen industri, offshore og maritim bransje. Disse kan selvsagt kommunisere med et overordnet kontrollsystem. Fabrikken utvikler også sikringslister, levert i millioner av eksemplarer over hele verden.

I praksis er dette en skinne hvor man kan plassere smeltesikringer, en litt større variant av de vi hadde i husene våre før vi fikk automatsikringer. Disse kan bryte strømmen og hindre brann eller andre hendelser ved overbelastning eller kortslutning i nettet. Også et såpass traust produkt som sikringslister utrustes med sensorer og kommunikasjon nå til dags. Det gjorde for eksempel da vi leverte hundrevis av sikringslister til et solkraftanlegg i Storbritannia nylig. Det gjør det mulig for kraftprodusenten å overvåke hvert solpanel fra kontrollsentralen sin.

Smarte strømnett har vi i ABB pleid å kalle «den andre elektriske revolusjon», fordi det betyr et kvantesprang for energieffektivitet og leveringssikkerhet. Og den smarte teknologien vi leverer fra ABB i Skien i dag er altså resultatet av 100 års kontinuerlig teknologiutvikling, i nært samarbeid med kundene våre. Og innovasjon, i kombinasjon med dyktige ansatte, dyp bransjekunnskap, god omstillingsevne og et høyt fokus på HMS og kvalitet, er hovedårsakene til at begge fabrikkene har klart å overleve i en knallhard global konkurranse i et høykostland som Norge.

ABB i Skien runder sine første 100 år som byens største private arbeidsplass, med rundt 700 ansatte og 2 milliarder kroner i samlet omsetning for de to fabrikkene.

Skien med Skiensvassdraget og fabrikkene til ABB i forgrunnen, nede til venstre.