Rundt 340 millioner kroner har StatoilHydro investert i bygging og utvikling av verdens første fullskala flytende vindmølle, som nå skal testes utenfor Karmøy i to år.

– En ting er å få til en demo-versjon, men vi har hele tiden hatt som mål å utvikle dette til en industri, sier teknisk sjef Knut Erik Steen i StatoilHydro.

Kjent teknologi på ny måte

Vindturbinen kombinerer kjent teknologi i et helt nytt oppsett, og åpner opp muligheten for å fange inn vindenergi også på dypt vann.

– I dette prosjektet har vi klart å dra på hele bredden av kompetanse i selskapet. Vi får mange e-poster fra folk internt som har ideer og som vil hjelpe til med utviklingen, sier Hywind-sjef, Sjur E. Bratland.

STEM HER!

Han tror ikke det hadde vært mulig å bygge en fullskala pilot uten å ha et stort selskap med både midler og kompetanse i ryggen.

– Det finnes mange gode gründere. Men det som skiller et lite selskap fra et stort, er at vi har folk som kan evaluere ideer og dra dem videre, sier Bratland.

Første milepæl for Hywind-prosjektet var i 2005, da en modell ble simulert i vannbasseng.

– Da fikk vi en virkelig boost, den oppførte seg jo som ventet, sier sjefforsker Finn Gunnar Nielsen, som har vært med nesten helt fra start.

Tungt løft

I mai i fjor ga konsernledelsen i StatoilHydro grønt lys for å starte byggingen av en fullskala pilot. 15 måneder senere var piloten på plass utenfor Karmøy.

– Bare det å løfte på plass tårnet var en stor utfordring. Det ser enkelt ut, men man skal vite hva man gjør, sier prosjektleder Leif Delp.

Før det kom så langt, ble det gjennomført en fullanalyse av hvordan vindturbinen ville oppføre seg og et eget analyseverktøy simulerte løftet.

– Vi fikk avdekket operasjoner som ellers kunne vært risikofylte, sier Bratland.

– Det har vært mye ingeniørarbeid underveis. Vi har utviklet helt nye regnemetoder, istemmer Delp.

De fire Hywind-entusiastene understreker at selv om de ulike delene som er brukt i piloten er kjent teknologi, har det vært mye nybrottsarbeid underveis.

– Vi har fått helt ulike deler av selskapet til å jobbe sammen, sier Delp.

Leverer strøm

Selve vindturbinen er bygget av Siemens, mens Technip har bygget de flytende elementene og hatt ansvaret for installasjonen til havs.

– Vi har brukt en standard turbin, men klarer å kontrollere bevegelsene i havet. Vi har operert i tøffe omgivelser i 40 år, og har en del erfaring å dra veksler på, sier Bratland.

– Hvordan er erfaringene med turbinen så langt?

– Vi må drive med dette en lengre periode før vi kan dra noen konklusjoner. Men våre teorier er i alle fall ikke avkreftet, sier Bratland.

Ikke nødvendigvis galt

Turbinen produserer strøm, som leveres til Karmøy. Men forskerne understreker at det ikke er hovedhensikten.

– Folk tror vi skal produsere strøm, men vi skal først og fremst teste turbinen og analysere data underveis. Det at turbinen står stille betyr dermed ikke at noe er galt, den kan være stoppet med hensikt for å endre noe underveis, sier Bratland.

USA, Norge og Spania er definert som hovedmarkeder for den flytende vindturbinen.

– Vi er ikke i tvil om at det er et betydelig marked for Hywind, men vi trenger også utvikling på teknologi. Vi trenger lette og store turbiner, bedre driftsmodeller og fjernstyring. Allerede nå ser vi konturene av dette, sier Bratland.

– Hva er den største utfordringen med en flytende vindturbin?

– Utmatting. Men det er noe vi prøver å kontrollere. Og så er det en utfordring å få det til med en akseptabel kostnad på strømmen, sier Nielsen.