Økt frihandel, nedbygging av grensehindre og økonomisk vekst har sørget for hardere konkurranse nasjonalt og over landegrensene, og globalisering innen mange bransjer.

Samtidig kan det for nisjeprodukter finnes markedsmuligheter globalt som kan utnyttes takket være muligheter for markedsføring via internett. Dine viktigste konkurrenter kan nå befinne seg over hele verden og konkurransen blir stadig tøffere. Med slike utviklingstrender er det enda viktigere enn før å sikre egne konkurransefordeler med alle tilgjengelige midler.

Gründeren kan ha utviklet ny teknologi eller design for egne produkter, basert på idéer og betydelig innsats av tid og ressurser over lang tid. Kanskje har det også inngått utvikling av ett eller flere varemerker i denne innsatsen.

Disse investeringene bør beskyttes! Gjennom riktig beskyttelse kan du også sikre at en investor kan være interessert i å diskutere utnyttelse av de rettigheter du har oppnådd. Industrielt rettsvern omfatter patent på oppfinnelser, designbeskyttelse og registrering av varemerker.

Verden ser gjerne forskjellig ut, sett fra en gründers og en investors ståsted. Dette er naturlig da de har forskjellige utgangspunkt. Når det gjelder beskyttelse av industrielle rettigheter bør de imidlertid helst ha sammenfallende mål. En investor ønsker i de fleste tilfeller at gründeren alt har oppnådd beskyttelsen, eller i hvert fall har sendt inn en søknad. Gründeren på sin side trenger ofte finansiering for å dekke søknadskostnadene. Ønsket om å minimere kostnader kan i noen tilfeller gjøre at gründeren velger å skriver søknaden selv, og ikke søker profesjonell bistand til dette. Dette kan føre til at den beskyttelse som oppnås ikke er så god som den potensielt kunne vært, og derfor heller ikke blir (maksimalt) interessant for en investor.

IR fra en gründers ståsted (slik en gründer ser verden, ikke slik verden er)

Med en gründers briller kan verden ofte fortone seg slik: Det er ikke helt klart hva et patent er eller innebærer, men de fleste tror at patent viktig. Som regel kan gründeren ha problemer med å dekke kostnadene knyttet til beskyttelse av sin oppfinnelse eller design. Mange mangler også viktig kunnskap om hva industrielle rettigheter (IR) er og hvordan systemet med industrielt rettsvern fungerer, nasjonalt og internasjonalt. De føler seg litt fortapt, som i et ukjent terreng uten kart og kompass.

Mange har fått med seg at en bør bruke avtale om hemmelighold når en snakker med en investor, men ikke alle har fått med seg at partene også bør tydeliggjøre og dokumentere når konfidensielt materiale er formidlet (både skriftlig og muntlig).

IR fra en investors ståsted (slik en investor ser verden, ikke slik verden er)

Sett fra en investors ståsted bør gründeren kunne dokumentere eierrett til noe, slik at investeringen har beskyttelse. Dette er årsaken til at mange investorer ønsker at patent er meddelt før de involverer seg, i hvert fall bør søknad være innsendt. Investorer er opptatt av én ting ang teknologi: konkurransefortrinn. Den offensive dimensjon ved konkurransekraft er at teknologien er ny og sjelden og gjerne enestående, og et patent er et sterkt indisium på dette.

Erfaring med profesjonelle investorer (med risikovillig kapital) i USA er ellers at de er både opptatt av og rimelig kyndige innen immaterielle rettigheter. De fleste av denne type investorer insisterer på at det selskapet de skal investere i selv må ha full og uinnskrenket eiendomsrett til alle immaterielle rettigheter som gir selskapet konkurransekraft.

Av hensyn til egen integritet vil det også fra en investors/industripartners ståsted være viktig at det er et ryddig forhold rundt eierrettighetene til oppfinnelser, slik at beskyldninger om å ha "stjålet" ideer unngås. Slike situasjoner kan oppstå dersom investoren har tilsvarende foretak i porteføljen eller dette er kjerneområdet til en eventuell industripartner.

Hvordan bør det være/ hvordan maksimere felles nytte

Erfaringsmessig har svært mange investorer et høyt kunnskapsnivå om patenter, i mindre grad om varemerker og oftest ikke mye om design (mønster). Det er ikke uvanlig at investorer har mer kunnskap om patenter generelt enn mange gründere. Investorer har imidlertid en (ofte berettiget) skepsis til verdien og viktigheten av IR alene. Dette skyldes ofte at investorer ikke kjenner mulighetene og viktigheten av IR i de enkelte investeringsobjekter som de får tilbud om å investere i. Det er derfor viktig at gründeren kan sette investoren inn i status med hensyn til industrielle rettigheter for det aktuelle investeringsobjektet.

I praksis betinger dette eksempelvis å undersøkelse hva en patentsøknad vil møte av motstand underveis, gjerne innhente ekspertuttalelser som indikerer hvor patentsøknaden står i forhold til muligheten for å få patent. Med andre ord, gründeren bør spille med åpne kort og vise styrker og svakheter slik at den virkelige situasjonen kommer frem. Først da vil investorer ta rettigheter på alvor.

Dersom det er søkt om beskyttelse (varemerke, design og/eller patent) så blir det et klart og ryddig forhold mellom partene, dette er en stor fordel. Selv om patenter ikke er det viktigste/eneste elementet i en investeringsavgjørelse representerer de viktige verdier i tilfelle noe går galt. Disse kan selges, mens ubeskyttet know-how nærmest vil måtte anses tapt ved en konkurs. En annen uvurderlig fordel er at risikoen for lekkasje i forbindelse med diskusjoner og forhandlinger med potensielle investorer reduseres dramatisk sett fra gründerens ståsted.

Det viktigste å formalisere gjennom avtaler ved et eventuelt samarbeid er eierrettighetene til investeringsobjektet. Med dette unngås situasjoner som nevnt over. Partene bør inngå avtale om hemmelighold og intensjonsavtaler. Det bør dersom kontakt tas på idéstadiet gjøres forbehold om at patentbarhetsundersøkelse og vurdering av nærliggende kjent teknologi (forundersøkelser) skal være foretatt før møte (forhandling) med investor. På denne måten er det også lettere å sannsynliggjøre at idéen er mulig å beskytte, med slike forundersøkelser står gründeren mye sterkere. I tillegg kan en også få oversikt over konkurrenters IR-strategi ved å gå inn i patentlitteraturen.

Felles nytte maksimeres best gjennom et godt samarbeid - dette betinger åpenhet og imøtekommenhet fra begge sider, kanskje spesielt viktig er grundige forberedelser fra gründersiden. Det er viktig å bevare sunt teknisk og økonomisk gangsyn og realisme, og investor bør kanskje spesielt ta hensyn til at en gründer fort kan føler seg underlegen i forhandlingssituasjoner. Det kan være fornuftig av gründer å avvise krav om innsyn i patentsøknader som ikke er allment tilgjengelige, men begrense innsynet til forundersøkelsen samt prioritetsdato, forutsatt at avtale om hemmelighold er på plass. (Prioritet/prioritets dato: dato for første gangs innlevering av søknaden i Norge eller annet land. Det er denne datoen beskyttelsen gjelder fra.)

Det er viktig at investor anerkjenner at oppfinneren i mange tilfelle vil være essensiell for gjennomføringen av prosjektet, utnyttelse av patentet kan betinge teknisk kompetanse (knowhow) som oppfinneren har. Strategiske vurderinger (gjerne i form av forretningsplaner) samt godt utarbeidede konsepter er viktige i tillegg til sikring av industrielle rettigheter. Husk også at bare dersom det finnes et marked som kan gi prosjektet en positiv nåverdi med en viss sannsynlighet, er noen villig til å legge de pengene som trengs på bordet!

Noen siste råd :

- Fra investors ståsted bør man også tenke på at man ikke skal ta imot ferdige søknader/ og spesielt knowhow eller annen konfidensiell informasjon før det er underskrevet en avtale om hemmelighold. Sørg for å registrere og merke konfidensiell informasjon som overleveres fra den ene part til den annen. Det foreligger flere rettssaker internasjonalt hvor investorer / selskaper har blitt saksøkt for å ha tilegnet seg knowhow på ulovlig måte.

- Vis hva man skal oppnå med beskyttelse av rettighetene. Vis kost/nytte ved forventede lisensforhold.

- Vis hvordan varemerker skal brukes aktivt og hva forventet effekt vil være. Hvilke verdier skal et varemerke uttrykke og hvordan skal disse verdiene reflekteres i selskapets produkter/tjenester.

- I alle avtaler bør det inngå et punkt om partenes ulike rettigheter, kriterier for disse, samt bestemmelser om eventuell tilbakeføring av rettigheter til gründeren, for eksempel dersom avtalt inntektsutvikling ikke oppnås. (Dette tjener til å sikre gründers rettigheter og kan eksempelvis gi gründere nødvendig sikkerhet ved opptak av investor(er) som deleier(e) i firmaet).

Mangelen på kunnskap kan lett føre til at eksempelvis patentprosessen blir en svært dyr måte å publisere sine ideer på. Det viktige er imidlertid å sørge for at industrielle rettigheter blir et best mulig verktøy, men samtidig huske at verktøyet må brukes på riktig måte for å danne basis for inntjening både for gründer og investor. Dette betinger kunnskap om strategisk bruk av industrielle rettigheter.

IR i et tidsperspektiv
Under følger en " smørbrødliste" over IR i et tidsperspektiv :

Før møte med investor:

- Forundersøkelse

- Planlegging og analysering, ta med IR i strategisk analyse.

- Er patent nødvendig/mulig? (avbryt?)

- Innsending av søknad(er).

- Utarbeiding av forretningsplan, IR som en integrert del av foretakets strategi (se forrige artikkel : "Verktøy for sikring av verdier og kilde til inntekter" ), herunder vurdering av aktuelle markeder (land)

Møte med investor:

- Avtale om hemmelighold må på plass

- Investor viser interesse, og bidrar med kompetanse og muligens kapital.

- Inngå en intensjonsavtale som skisserer et fornuftig løp og dekker forhold rundt hemmelighold (om ikke dekket tidligere), avklarer partenes gjensidige forventninger og framtidige rettigheter og plikter, og betingelser for inngåelse av langsiktig samarbeidsavtale.

- Planlegging og analysering.

- Mer grundig undersøkelse, konkurrentanalyser (eksempelvis patenter og patentstrategi)

- Mulig forandring av søknad.

Sammen bør partene også gjennomgå følgende 5 punkter:

1. IR må inkluderes i forretningsplanen, dette skal være en integrert del av strategien. Patent osv. er ikke det som er viktig men det er viktig å ha et korrekt forhold til dette strategiske verktøyet. En forutsetning for å lisensiere ut noe er en god beskyttelses strategi. Store deler av inntekter fra industrielle rettigheter kommer fra lisenser.

2. En må ha finansiell vilje i prosessen. En må altså sette av nok penger til å gjennomføre dette på en forsvarlig måte.

3. Lag en plan for å beskytte rettigheter og oppdage inngrep i egne rettigheter

4. Sett opp en intern plan for det videre innovasjonsarbeidet.

5. Sørg for at nøkkelpersoner får hevet kompetansen innen IR til et forsvarlig nivå.

De store kostnadene kommer først når søknader videreføres i andre land eller dersom utformingen av søknaden(e) ikke er gjort på en forsvarlig måte og investeringer blir verdiløse.