Prosjektleder Vegard Laukhammer i Christian Michelsen Research (CMR) har foreslått å opprette et nytt statlig selskap, Greenstat, som skal investere i fornybar energi.
Statkraft og Statoil er ifølge Laukhammer ikke egnet for oppgaven, fordi de er «låst i dagens tankesett».
I første fase skal selskapet være et virkemiddel for utslippsreduksjon, og eies av Klima- og miljødepartementet. Men innen ti år skal selskapet bli lønnsomt og overtas av Næringsdepartementet. Mellom 2030 og 2050 skal det tjene mer penger enn Statoil, ifølge Laukhammer.
Les også: – Statlig fornybarfond kan hindre at all vindkraften havner i Sverige
Støtte fra SV
Heikki Holmås (SV) i Stortingets energi- og miljøkomité synes forslaget er interessant.
– Jeg savner et selskap som tar ansvar for teknologiutvikling og industrialisering på fornybarområdet. Vi har stor kompetanse som vi trenger å flytte fra oljenæringen til fornybarnæringen. Da høres det interessant ut å ha et stort statlig selskap som kan bidra.
– Kan ikke Statkraft gjøre dette?
– De har fått gehør fra sine eiere for sitt strategiske valg om å ikke ha en særlig aktiv rolle innen teknologiutvikling og industrialisering av teknologier, men isteden være gode på prosjektledelse, produksjon og salg av kraft, sier Holmås til Teknisk Ukeblad.
Les også: Lien forsvarer regjeringens svake satsing på solkraft
– Spennende tanke
De grønnes Rasmus Hansson kaller forslaget «en spennende tanke».
– Vi trenger et miljø i Norge med både ressurser og kompetanse til å sette Norge på kartet som fornybarnasjon. Dette kan være en slik mulighet, sier han.
Han understreker imidlertid at De grønne ikke har tatt stilling til om de mener det er et statlig selskap eller andre løsninger som er best egnet til å sikre økt fornybarsatsing.
Les også: – Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering
Tommelen ned fra Zero
Leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, støtter intensjonen om å satse industrielt på fornybar energi, men tror ikke det er lurt å opprette et nytt statlig selskap.
– Statkraft er Europas største fornybarselskap, og har et bedre utgangspunkt for industriell videreutvikling enn et selskap som starter på bar bakke. Statens eierskapspolitikk mot Statoil og Statkraft er i dag motsatt av optimal. Mens Statoil har hatt kapital til å investere voldsomt i oljeprosjekter over hele verden, prosjekter med marginal lønnsomhet og høy karbonintensistet, har Statkraft blitt sulteforet gjennom beinhard utbyttepolitikk, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
– Selskapsstruktur ikke avgjørende
Framfor å starte nye selskaper, foreslår han heller å bytte utbyttepolitikk mellom Statoil og Statkraft, slik at Statkraft har muskler for industriell satsing på fornybar energi.
Eierskapet i Statoil bør derimot ha hovedvekt på høsting av verdier fra norsk sokkel.
– Statoil kan fortsatt investere, og gjerne i vindkraft, men det gir ingen mening at den norske stat investerer i utenlandske oljeprosjekter som verken gir grunnrente til Norge eller klimanytte. Samtidig må vi legge til rette for fornybarinvesteringer gjennom både energipolitikk og industripolitikk, og ikke tro at selskapsstrukturer er det avgjørende, sier Holm.
Venstre skeptisk
Venstres nestleder Ola Elvestuen er også skeptisk. Han mener både Statoil og Statkraft bør satse mer på ny fornybar energi.
– Men vi bør jobbe med de selskapene vi har, og ikke opprette et nytt. Hva skal vi da mene at Statkraft bør gjøre? Det viktigste for å drive fram teknologiutvikling og investering i ny fornybar energi er å sørge for rammebetingelser og støtteordninger som gjør at det blir mer lønnsomt, sier han.
Leder for Bellonas klima- og energiarbeid, Janne Stene, mener derimot at forslaget er spennende.
– Radikale endringsforslag som det CMR fremmer her er absolutt interessante å lytte til, uten at Bellona per i dag kjenner konseptet godt nok til å uttale seg detaljert om det. Bellona har lenge vært talsmann for å bruke deler av oljefondet for en etablering av et Statssolselskap. Konseptet som foreslås her omfavner flere teknologier, noe som også er veldig positivt, sier hun.
Les også:
NVE vet ikke alderen på 100.000 kraftledninger
Mer fornybar energi vil øke risikoen for kollaps i kraftnettet
