- Denne entreprenøren kan være et eget selskap eller del av lokale energiverk, rådgivningsfirma eller servicebyråer, sier forsker Bjørn Bakken i Sintef Energiforskning. Slike virksomheter får ansvaret for å planlegge, investere, drive og vedlikeholde kundenes energisystem innenfor et gitt geografisk område som kan være et boligfelt, kommunesenter, eller næringsbygg. Dette gir en rekke fordeler med tanke på å oppnå et best mulig energisystem, der hensyn som miljø, økonomi og energieffektivitet alle blir ivaretatt.
- Alle samfunnsfunksjoner er avhengig av sikker energiforsyning til fornuftig pris. I dag møter vi stadig større utfordringer i form av økende energiforbruk, men har lite ny energitilgang, sier Bakken.
Bærekraftig
I tillegg er det en bred enighet om at den videre utvikling av samfunn, industri og næringsliv må skje på en bærekraftig måte slik at miljøforhold og energieffektivitet ivaretas på lik linje med økonomi, påpeker Bakken.
Denne utviklingen mener Sintef-forskeren må møtes både gjennom å øke tilgangen på ny miljøvennlig energi samt at vi må redusere økningen av energiforbruket i samfunnet. Det kan skje med økt bruk av ny teknikk som smarthus, automatisering og mer styring av forbruket, bruk av varmepumper og alternative energikilder. Dette bør kobles mot mer effektive kombinasjoner av energibærere og energisystemer til sluttbruk, og ikke minst ved å endre holdninger og adferd hos forbrukere.
Bakken mener at ny teknologi innen distribusjonssystemer er i rask utvikling. Dette gir økt fleksibilitet hos kundene, både med hensyn på valg av energibærere og kundens adferd.
- De ulike energibærere og infrastrukturen har imidlertid en sterk gjensidig påvirkning og avhengighet, og må analyseres i sammenheng. Dette gir mer kompliserte systemer å planlegge, bygge og drive. En overordnet systemforståelse og perspektiv er derfor viktig for å finne den beste løsningen totalt sett.
Virkemidler
Bakken tviler ikke på at det er store gevinster å hente inn på energisiden i store næringsbygg. Samtidig er energiforbruket i norske boliger bekymringsfullt høyt, slik at disse ofte benyttes som skyteskive i energipolitiske debatter.
- Skal man oppnå en reell endring i norske husholdningers energiforbruk og en varig endring i deres adferd og holdninger til energiforbruk, må det settes inn kraftigere virkemidler både teknisk og økonomisk. Spesielt på det private markedet er dagens økonomiske støtteordninger utilstrekkelige, hevder han.
Selv om statistikken viser at det ble installert vannbåren varme i hver tredje nye norske enebolig i fjerde kvartal i fjor, betyr ikke dette automatisk energimessig gevinst for samfunnet, fordi det er usikkert hvor mange som også har installert alternative energikilder eller som bruker en elkjel som varekilde. - Vannbåren varme fyrt med elektrisitet gir selvsagt økt komfort, men overhodet ingen energimessig gevinst for samfunnet, hevder Bakken.
Kjøper komfort
En mulig løsning tror Bakken er å opprette energimessige kundeforhold etter "mobiltelefon-metoden", der kunden kjøper komfortpå langsiktig kontrakt basert på hans ønsker om for eksempel romtemperatur, antall bad/dusj, komfyr, vaskemaskin og peis. Kunden betaler en lav fast kostnad, deretter månedlige beløp avhengig av bruk.
Den nye næringsvirksomheten som han kaller energientreprenøren, kan innenfor et geografisk område planlegge med et energi- og miljømessig helhetsperspektiv.
- Kundens behov settes i fokus, og vil være bestemmende for hvilke energiformer man benytter, ikke omvendt. Tyngre investeringer i infrastruktur og teknologi blir ikke lenger overlatt til den enkelte huseiers lommebok. Dessuten blir drift og vedlikehold av komplisert teknisk utstyr systematisk utført av fagfolk, sier Bakken.
Han påpeker at både teknologi og løsninger for morgendagens bærekraftige energisystem finnes i dag, og mer er på vei. Spørsmålet blir hvordan vi skal utløse de nødvendige investeringene med begrensede økonomiske ressurser og relativt få kompetente aktører.
