Widerøe sparer 1,6 millioner kroner i året etter at de valgte å satse på en rekke energieffektiviseringsløsninger i 2012. (Bilde: Widerøe)

ENERGIEFFEKTIVISERING

Widerøe sparer stort på energieffektivisering

Tiltakene som er gjort:

  • Senking av romtemperaturer
  • Nye ventilasjonsanlegg
  • Utskifting av termostater
  • Soneinndeling for styring av varme
  • Stopp av sirkulasjonspumper etter utetemperatur
  • Styring av varmepumper, samt nye varmepumper
  • Styring av varme foran porter
  • Ventilasjonsanlegg og varmeanlegg tilkobles SD-anlegg (sentral driftskontroll)
  • Snøsensor i asfalt utenfor bygg
  • Utskifting av armaturer
  • Behovsstyring av lys
  • Montering av bevegelsesdetektorer
  • Montering av propellvifter i hangar for fordeling av varme mellom tak og gulv

Etter å ha investert i en rekke energieffektiviseringsløsninger i 2012 kan Widerøe vise til gode besparelser i fjor.

– Energieffektivisering er et viktig satsingsområde for Widerøe og prosjektet er et resultat av selskapets langsiktige satsing på miljø generelt og energieffektivisering spesielt. At vi samtidig sparer penger, er en stor bonus, sier Knut Hagen, sjef for internservice i Widerøe Flyveselskap.

300.000 mer enn antatt

Avtalen om levering av energibesparende tiltak gjorde Widerøe med energispesialisten Schneider Electric. Tiltakene kostet til sammen 12,6 millioner kroner, og ble gjort i Widerøes bygg i Tromsø og Bodø.

Det ble satt som mål å spare 1 650 000 KWh per år som følge av investeringen, noe som tilsvarer redusert CO2-utslipp på rundt 250 tonn, eller 3 000 reiser med bil mellom Oslo og Bergen.

Nå viser tallene at Widerøe har kuttet hele 1 808 695 KWh i 2013. I rene kroner og ører betyr dette at Widerøe har spart hele 1 579 957 kroner i 2013, noe som er nesten 300.000 mer enn antatt.

– To år etter investeringen er resultatene bedre enn forventet. Vi sparer opp mot 1,6 millioner kroner i året som følge av investeringen, det er 25 prosent mer enn forventet, sier Hagen.

Les også: Her blir ferskt, nylaget stål forbudt

Stort potensiale for sparing

De største besparelsene skyldes bedre energistyring i form av senkning av romtemperaturer, nye ventilasjonsanlegg, utskifting av termostater, soneinndeling for styring av varme, stopp av sirkulasjonspumper etter utetemperatur, nye varmepumper, utsliktfing av armaturer, behovsstyrk lys og montering av bevegelsesdetektorer.

Det er også montert propellvifter i hangar for fordeling av varme mellom tak og gulv, og snøsensor i asfalten utenfor byggene.

– De store besparelsene viser at det ikke bare er selskapets transportenheter som belaster miljøet, men også kontorbygg, sier Roy Michalsen, forretningsutvikler i Schneider Electric.

Schneider Electric har utført energibesparende tiltak for en rekke selskaper, og sier mange kontorbygg har samme besparingspotensiale som Widerøe.

– I ekstremt mange bygg kunne man gjort akkurat de samme tiltakene som i Widerøe-byggene. Det ligger et energisparingspotensiale på mellom 20 og 40 prosent i alle eldre næringslokaler, sier Michalsen.

Les også: Dette energisluket kan bli et plusshus

Ikke glem inneklima

I løpet av mellom syv og åtte år vil Widerøe ha spart inn investeringen i energieffektiviseringstiltak. Men like viktig som energieffektivisering er inneklima, ifølge Michalsen.

– Inneklima glemmes ofte når man snakker om energieffektivisering, men det er et større kostnadsproblem i mange bedrifter enn det energikostnadene er, sier han.

Michalsen viser til et eksempel i en bedrift med hundre ansatte og dårlig inneklima.

– Det er dokumentert at dårlig inneklima senker produktiviteten med rundt ti prosent. I tilfellet med 100 ansatte som hver jobber 40 timer i uken vil det si at selskapet mister fire timer med produktivitet per ansatt på grunn av inneklimaet. Det blir 400 timer manglende produktivitet i uken og cirka 16.000 tapte produktivitetstimer i året, sier han.

Nettopp derfor mener Michalsen både energieffektivisering og inneklima må sees under ett.

– Det er mye å spare på å redusere energibruken og bedre inneklimaet på en gang, sier han.

Les også:

– Norske ingeniører kan for lite om varmepumper

Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg

– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig