ÅPNER DOKTORGRAD: Høgskolen i Vestfold åpnet nylig sin første doktorgrad. Dekan Duy-Tho Do ved Høgskolen i Vestfold blir gratulert av varaordfører i Horten, Arve Høiberg. (Bilde: Jon Olav Skålid/HiVe)

Voldsom vekst for nanostudie

  • Karriere

Masterstudiet i mikrosystemteknologi ved Høgskolen i Vestfold har eksistert siden 2005, og har frem til nå hatt 20 studieplasser det ikke har vært veldig stor rift om.

Men i år siktet man på å utvide til 30 plasser, og HiVe fikk over 140 søknader, mer enn fire ganger så mange som i fjor. Både fra Norge og utlandet kom det vesentlig flere søknader enn tidligere.

– Vi begynner endelig å bli godt kjent i utlandet, og har for det første et veldig internasjonalt tilbud, med engelsk masterstudie og en rekke faglærere og forskere som kommer fra utlandet, sier professor Henrik Jakobsen ved Institutt for mikro- og nanoteknologi på Høgskolen i Vestfold.

Mange utlendinger

Særlig har de satset på å bygge opp samarbeid med universiteter i Asia, og arbeidet de har gjort i Kina og Vietnam gir en god del søkere derfra, opplyser Jakobsen. Av de rundt 140 søkerne er over hundre fra utlandet, men professoren anslår at sammensetningen på høstens kull vil være omtrent 50/50 nordmenn og utlendinger.

– Hvorfor er mikro- og nanoteknologi i vinden?

– Det er et fagområde som er strategisk viktig for industrinasjonene. Mikro- og nanoteknologi påvirker svært mange industriområder, og det skapes stadig nye muligheter for produkter basert på nanoteknologi. Dette er et teknologiområde som kan skape nye og bedre samfunnstjenester på mange arenaer, sier Jakobsen.

Han nevner i fleng medisinsk teknologi, helseteknologi, miljø, energi og IKT som eksempler.

– Høgskolene har så langt ikke vært veldig attraktive når det gjelder ingeniørstudier eller for studenter med mastergradsambisjoner. Vi ser på dette som at vi begynner å bli kjent, og vi mener selv vi har universitetsnivå over hele studietilbudet, sier Jakobsen.

Åpner doktorgrad

HiVe har nå også fått på plass den nødvendige akkrediteringen for å tildele doktorgrader, og åpner nå et PhD-studium i anvendt mikro- og nanoteknologi. 5 studenter er med fra start.

– Vi har et veldig godt fagmiljø her, med fem professorer, som øker til sju eller åtte i løpet av året. Dessuten har vi 12 førsteamanuensiser og snart altså 25 stipendiater som jobber med doktorgradene sine, i tillegg til at vi begynner å få på plass noen spennende vitenskapelige laboratorier. Vi har bygd oss opp til å bli konkurransedyktige og spennende på et strategisk viktig område på nasjonen, og ser veldig optimistisk på fremtida, sier Jakobsen.

Professoren poengterer også at HiVe har et veldig godt samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo og SINTEF, og at de har status som nasjonal forskerskole på nanoteknologi.

– Svært mange av våre doktorgradskandidater deltar i den nasjonale forskerskolen. Vi har fått til et godt nasjonalt samarbeid og en arbeidsdeling jeg tror alle parter synes fungerer veldig godt.

– Samme nivå

De andre studiene med ulike former for nanoteknologi på studieplanen ser ikke ut til å ha større endringer i søkerantallet. Unntaket er studiet ”Informatikk: nanoelektronikk og robotikk” ved Universitetet i Oslo, som mer enn tredoblet antall søkere fra 2009 til i år, ifølge tallene fra Samordna opptak.

Det er ikke inntrykket hos studieleder Line Valbø, som påpeker at Institutt for informatikk har restrukturert studietilbudet foran høstens oppstart.

– Vi har ikke sett noen voldsom økning i søkertallene. Vi har nye navn på en del studier, men søkingen er omtrent som tidligere. Vi ser også ut til å være på omtrent samme nivå på antall primærsøkere, sier Valbø.