Det er gjort minst 5000 studier av vold og medier. Resultatene spriker for mye til å trekke konklusjoner, mener NIH-forsker. (Bilde: colourbox.com)
Faltin Karlsen er førsteamanuensis ved Norges informasjonsteknologiske høgskole. FOTO: NIH

VOLD OG DATASPILL

– Vold kan ikke forklares med dataspill

5 spørsmål til en spillforsker om dataspill og vold.

  • IT

Hvor mye forskning finnes det på vold og dataspill, og hvorfor spriker resultatene?

– I løpet av de siste 50 åra er det publisert minst 5000 studier av vold og medier generelt. De siste 10 åra har fokuset flytta seg mye over på spill. Resultatene spriker fordi det er veldig vanskelig å bryte ned voldspåvirkning i noe du kan måle. Det er vanskelig å finne årsakssammenhenger, fordi det er så mange andre variabler som påvirker vold og aggresjon i samfunnet. Mange av studiene trekker konklusjonene sine for langt, og metodikken er ofte problematisk. En god del av undersøkelsene er dessuten rent statistiske, og konkluderer med at folk som er utsatt for en viss mengde vold i spill har en litt større sjanse for å være aggressive eller begå voldskriminalitet. Her kjenner man ikke årsakssammenhengen. Forskere bruker også veldig ulike måter å måle vold og aggresjon på. Psykologer, sosiologer, medievitere og kriminologer er ikke alltid enige om hvordan man bør undersøke samfunnsfenomener.

 

Er det dokumentert en sammen­heng mellom vold i virkelig­heten og vold i spill?

– Det er ingen klar indikasjon på at medievold gjør folk mer voldelige, men de som opplever vold i sitt nærmiljø er ofte mer interesserte i voldsskildringer. Vi tiltrekkes av medie­innhold som står i relasjon til våre egne liv. Studier fra USA viser at økende medievold har gått parallelt med en rask nedgang i voldskriminaliteten. Det betyr ikke at vold i mediene gir mindre vold i samfunnet, men det demonstrerer hvor problematisk det er å bruke statistikk her. Samtidig er det klart at ensidig og altoppslukende mediebruk ikke er sunt – det gjelder jo for bøker også.

 

Hvorfor får forskere fortsatt penger til å undersøke om folk blir voldelige av å spille, og hvem er det som bevilger?

– På dette feltet er det mange interesser som blander seg inn. Bekymring og moral er sterke drivkrefter, mens det å få penger til å forske på ungdoms­kultur generelt er vanskeligere. I USA ­finansierer konservative kristne en del av denne forskningen. De mener mediene er med på å ødelegge kristne verdier og god moral. Kretsløpet med offentlig bekymring dukker opp om og om igjen. Det er stadig nye spill som utløser debatt.

 

Dataspill har blitt trukket fram i forbindelse med ekstreme voldshandlinger, som for eksempel i omtalen av tilfellet Anders Behring Breivik. Han spilte World of Warcraft og Modern Warfare. Hva tenker du om det?

– Jeg syns det er en banalisering, både av spill og det menneskene bak voldshandlingene har gjort. Å peke på spill er å gi en enkel forklaring på et mye vanskeligere problem. Blant folk som oppsøker hjelp for spilleavhengighet, viser det seg som regel at det er noe annet som er det opprinnelige problemet.

 

Finnes det dokumentasjon på positive virkninger av denne typen spilling?

– For tiden er det mange som prøver å utnytte det engasjementet som spillene gir, for eksempel i en trenings- eller læringssammenheng. Det er også vist at online spilling gir bedre språklige og sosiale ferdigheter. Å være leder for en spillergruppe som raider i et spill som World of Warcraft, krever gode evner til å motivere, roe gemytter, være diplomatisk, strategisk og flink til å kommunisere. For mange er lagspilling kanskje det første stedet hvor de får ansvar for andre mennesker, og det er en erfaring de selvfølgelig vil ta med seg videre.

Les også:

Styr dataspill med hjernen  

Skal bekjempe malaria med dataspill

TEST: Fabelaktig mosjons-moro  

– Dataspill gjør dem dårlige i lesing

– Framtida er Avatar-chatting

Her er Nintendos nye konsoll