Else Riise ved Rikshospitalet er elektroingeniør, men går i hvitt for å vekke tillit og gli inn i miljøet. Foto: Ragna Kronstad

Vokter sykehusutstyret



Else Riise er utdannet ingeniør og har fagbrev som serviceelektroniker i tillegg.

Til sammen 12 år har hun vært ansatt på medisinsk-teknisk avdeling ved Rikshospitalet.

Sammen med sine kolleger har hun ansvar for 14 .000 apparater ved Rikshospitalet.

– Vi er åtte kolleger som deler på å ha hovedansvarsvakt. Det betyr at vi må kunne rykke ut utenom arbeidstid. Til sammen har vi hovedansvarsvakter seks-sju uker i året. For Else Riise og hennes kolleger betyr det at de må garantere å være ved sykehuset innen en time hvis det skulle oppstå situasjoner som ikke kan vente til dagen etter.

– Det er ingen planlagte operasjoner i julen, men det kan oppstå akutte situasjoner. F. eks. hvis en pasient er svært svak, er det bedre å fikse respiratoren vedkommende er koblet til enn å skifte til en ny. Også foreldre med barn i kuvøse kan få besøk av Else Riise. – Hvis en kuvøse skulle svikte, skifter vi ofte datamaskinen. Det er bedre enn å flytte barnet til en ny kuvøse.

På jobb ser Riise ut som en hvilken som helst sykepleier, bare navneskiltet avslører henne: – Vi går i hvitt for å vekke tillit. Vi bruker dessuten mye tid til å forklare pårørende hva vi gjør, slik at de ikke skal bli nervøse, forteller hun.

Maskin sender SMS

Denne julen er det aller størst sjanse for at MR-maskinen vil ødelegge julefreden. Maskinen som bruker moderne røntgenologiske teknikker for billedframstilling av indre organer blant annet, er svært sensibel og varsler med en gang den får problemer.

– Når det er er noe galt, får jeg en SMS direkte fra maskinen, forklarer Riise.

Tekstmeldingen går først til et responssenter i USA før det viderekobles til vakttelefonen min. MR-scanneren er koblet til fabrikkens alarmsentral.

- Ved alarm, genereres en epost som går direkte til en rekke mottakere, blant annet som mobilpost til vakttelefonen min.

Magnetfeltet i MR-maskinen må hele tiden ha en stabil temperatur og må derfor kjøles ned konstant.

- Krasjer maskinen, vil det ta lang tid før den er driftsklar igjen. Det betyr to-tre ukers pasientkø, forklarer Riise.

Klart hode

Medisinsk-teknisk avdeling har en egen database med oversikt over alle apparatene på huset, i tillegg til et helt bibliotek med brukermanualer.

– Det hender vi ringer til hverandre når vi rykker ut etter arbeidstid for vi har alle våre spesialiteter. For å kunne få stilling som hovedansvarsvakt må man ha jobbet ved Rikshospitalet i to år og må ha fått samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å reparere medisinsk-teknisk utstyr.

– Jeg føler jeg har oversikt nå og føler meg trygg i jobben, sier Riise Hun mener at ofte er det bare et klart hode som trengs: – Ved programvareprobemer kan bare det å restarte på en kontrollert måte hjelpe.

Et av de mest spesielle oppdragene Riise har vært på var å skru fast en lampe under operasjon. – Lampen over operasjonsbordet begynte å sive over bordet. Legene visste at operasjonene ville vare lenge, så de ville ikke vente med å fikse lampene. Jeg måtte da stramme skruene mens pasienten lå under meg. Jeg var redd for å miste lokket for å si det sånn, ler hun.