MIKROCHIPENDALES: Med mikrochiper er de tre Atmel-gründerne Vegard Wollan (fra venstre), Gaute Myklebust og Alf-Egil Bogen i ferd med å erobre verden. Hver dag spytter fabrikker rundt om i verden ut en million mikrochiper som er utviklet i Trondheim. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
dag spytteMIKROCHIPENDALES: Med mikrobrikker av silisiumplater (foran) er de tre Atmel-gründerne Vegard Wollan (fra venstre), Gaute Myklebust og Alf-Egil Bogen i ferd med å erobre verden. Hver dag spytter fabrikker rundt om i verden ut en million mikrobrikker som er utviklet i Trondheim. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
250 ANSATTE: Med 150 ansatte i Trondheim og 100 i utlandet har Atmel i Trondheim blitt en stor arbeidsgiver. Her holder Atmel-sjef Vegard Wollan personalmøte. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
LESER OM SEG SELV: Atmels chiper vekker oppsikt i elektronikkpublikasjoner, konstaterer Atmel-sjefene Vegard Wollan (til venstre) og Gaute Myklebust. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
CHIP AV SILISIUM: Én slik silisiumplate blir til tusenvis av chiper når Atmel er ferdig med dem, forklarer Vegard Wollan (til venstre) og Gaute Myklebust. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Vokser stille inn i himmelen

  • ikt

Dette er AVR-brikken

  • Ifølge Atmel er deres AVR mikrokontroller verdens ledende åttebits mikrokontroller.
  • Høy ytelse er kombinert med spesielle konstruksjoner i kretsene som utnytter batteriene på en intelligent måte. Resultatet er svært lang batterilevetid.
  • Brikken er fysisk svært liten og masseproduseres til lave kostnader.
  • Les mer på nettstedet avrfreaks.net.

Uten at nesten noen har fått det med seg, har Atmel Norway i Trondheim utviklet seg til et norsk industrieventyr av de sjeldne.

I år vil selskapet selge brikker til verdens største elektronikkfirmaer for halvannen milliard kroner.

Fra starten for ti år siden har sivilingeniørene Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen og doktoringeniør Gaute Myklebust utviklet sin avdeling til å bli Atmel-konsernets bærebjelke og melkeku.

I fjor sendte de rundt 30 millioner dollar til moderbedriften i San José, etter det Teknisk Ukeblad erfarer.

Det gir en driftsmargin på rundt 20 prosent, noe som er klar toppkarakter i businessammenheng.





Amerikansk manér

Gründerne som gikk ut fra NTNU på begynnelsen av 1990-tallet jobbet først noen år i Sintef og Nordic VLSI (i dag Nordic Semiconductor) før de pakket ryggsekken og dro til Silicon Valley.

Stappfulle av pågangsmot og hardcore kompetanse på mikroprosessorerteknologi troppet de opp på Atmel-sjefens kontor.

«Jeg har fem sånne som dere som banker på kontoret mitt hver uke, hvorfor skal jeg bruke tid på dere?» var den nådeløse mottakelsen.

Med 15 minutter på lånt tid hos den mektige konsernsjefen måtte gutta tenke fort. Og stort. På amerikansk manér flesket trønderne til med en forretningsplan som gikk ut på at mikroprosessoren deres kunne omsette for 100 millioner dollar innen fem år.

Dermed fikk de Atmel-sjefen på kroken og kunne starte sitt lille eventyr fra beskjedne lokaler i Trondheim. Nå er de 150 ansatte i trønderhovedstaden og ytterligere 100 i utlandet.





Forbilder

– Det gir en enorm selvtillit å starte fra ingenting til å bli den viktigste grenen i Atmel-konsernet, sier managing director Vegard Wollan kledelig ubeskjedent.

For et par uker siden tente de forsamlingen under arrangementet Innovator ved NTNU, hvor de fortalte om sin suksess til dagens unge, sultne gründere.

– Vi er nok forbilder for de som driver entreprenørskap i dag. Da vi holdt på, fantes ingen gründerskoler. Vi brukte store deler av den eksisterende prosessorteknologien da vi studerte, og så at vi kunne gjøre det minst like bra selv, forklarer managing director Alf-Egil Bogen med bifallende nikk fra utviklingsdirektør Gaute Myklebust.





Brukes overalt

De tre forklarer at de kom seg inn på markedet for mikroprosessorer fordi konkurrentene priset seg høyt.

– Den viktigste grunnen var teknologien. Vi entret markedet med en moderne mikroprosessorarkitektur. Sammen med flashminneteknologien til Atmel gjorde den at vi kunne lage produkter med unike egenskaper til konkurransedyktige priser, påpeker Gaute Myklebust.

Resepten for suksess var lav pris og masseproduksjon av mikrobrikker som enkelt kunne tas i bruk i forskjellige produkter. Nå ruller det ut en million brikker i døgnet fra fabrikker rundt omkring i verden med AVR-navnet stemplet på.

Brikkene brukes i alt fra Sonys videokameraer til BMWs biler, i Dells datamaskiner og Nokias mobiltelefoner – til og med Gillettes nye avanserte barberhøvel har en brikke fra trondheimsgutta.

Det har også det japanske hundehalsbåndet som oversetter hundens språk til japansk.

– Det er forbrukerelektronikk vi er størst på, konstaterer Atmel-sjefene. Nå er planen å fortsette veksten inn i himmelen. Og hvem vet? Hvis de fortsetter veksttakten, kan kanskje Teknisk Ukeblad om noen år melde at trondheimsavdelingen har nådd den magiske omsetningsgrensen på en milliard dollar.