Vinner og taper

12,3 milliarder kroner er bevilget til forskningsformål i dette budsjettforslaget, en vekst på 640 millioner kroner eller 5,5 prosent. I tillegg kommer et anslått tap i skatteinntekter på 400 millioner kroner som følge av skattefritak for forskningsinnsats.

Selv om dette representerer en realvekst er det ikke tilstrekkelig til å bringe norsk forskningsinnsats opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, som Stortinget har vedtatt og som den sittende regjering fortsatt hevder er målsettingen.

Skylder på næringslivet

- Det er næringslivet som ligger etter i sin forskningsinnsats, sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Teknisk Ukeblad. Statsministeren gjentar at han tror målet vil bli nådd og understreker overfor Teknisk Ukeblad viktigheten av at næringslivet øker sin forskningsinnsats. I en vurdering bestilt av forskningsminister Kristin Clemet karakteriserte Norges forskningsråd i august målsettingen om næringslivets vekst i forskningsinnsats som lite realistisk.

Betyr det at at statsministeren ikke tror på forskningsrådets vurderinger?

- Jeg vil ikke si at jeg ikke tror på forskningsrådet, svarer Bondevik.

Men regjeringen skyver problemene foran seg. Selv om næringslivet skulle oppfylle politikernes ønske om en dramatisk økt forskningsinnsats, vil det mangle mye på målet om å nå OECD-snittet . Da må forskningsbevilgningene økes dramatisk i budsjettene for 2004 og 2005. - Vi får gjøre en vurdering mot slutten av 2003, sier Bondevik.

Skyver problemene frem

Norges forskningsråds beregninger viser at forskningsinnsatsen må øke med 3,6 milliarder kroner hvert år i perioden 2003-2005 dersom målet om å nå OECD-nivået skal oppfylles. Om vi bruker regjeringens egen fordelingsnøkkel, at næringslivet skal stå for 60 prosent av veksten og staten 40 prosent, kan vi sette opp følgende regnestykke:

Veksten i budsjettforslaget er 640 millioner kroner. Da må næringslivet øke sin forskning med 960 millioner kroner om fordelingsnøkkelen er 40/60. Da mangler fortsatt 2 milliarder kroner i 2003 og vekstbehovet for 2004 og 2005 er plutselig økt til 4,6 mrd.

Likevel var forskningsminister Kristin Clemet strålende fornøyd da hun skulle kommentere budsjettforslaget for pressen.

- Jeg tror dette er tidenes største satsing på forskning. Hun la frem en liste med ti punkter hvor Utdannings og forskningsepartementet har måttet kutte. Ingen av dem gjaldt forskning.

Clemet viser til - slik statsministeren også gjør - næringslivet når hun blir spurt om det er realistisk å heve norsk forskningsinnsats til OECD-snittet. - Det er veldig krevende. Hovedproblemet er at norsk næringsliv forsker for lite. Jeg er klar over alle innvendingene som at bedriftene er små, at de operer i bransjer med lav forskningsinnsats og så videre. Men vi må komme ut av den onde sirkelen, sier forskningsministeren. Hun viser til at i Finland står næringslivet for 72 prosent av forskningen mens denne andelen kun er 52 prosent i Norge.

Men regjeringen kan ikke snakke seg fra at den selv går inn for at det offentlige skal ta 40 prosent av veksten, som i rene tall betyr drøyt 1,4 mrd. kroner i inneværende år. Det budsjettet som nå er lagt frem gir mindre enn halvparten.

Gjort sitt

Når skattefritaket for forskningsprosjekter tas med, overtiger statens opptrapping en milliard kroner, påpeker Clemet. - Det offentlige har oppfylt sin del, hevder hun.

Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad, har departementet gjort beregninger som viser at det anslåtte provenytapet (det vil si inntekter staten går glipp av ved å gi det som skattelette) på 400 millioner tilsvarer en forskningsportefølje på 2,5 mrd. kroner. Men for det første er provenytapet kun et anslag og for det annet står næringslivet for en betydelig forskningsinnsats selv om politikerne ønsker mer. Hvor stor andel av de anslåtte 2,5 milliardene som vil være ny forskning initiert av skatteletten er det foreløpig ingen som vet.