ETTERLYSER VILJE: Rolf Wiborg etterlyser politisk vilje til å gjennomføre CO2-satsing (Bilde: Anders J Steensen)

Vinner med CO2-dugnad

  • Miljø

Samtidig kan oljeproduksjonen økes. Haken er at det krever store investeringer i infrastrukltur. Den regningen bør deles.

Norsk sokkel kan være en sikker dumpingplass for CO 2 fra Europas industri i 500 år, og dermed bidra til å løse klimautfordringen i Kyoto-avtalen. CO 2 til injeksjon for økt oljeutvinning byr imidlertid på store utfordringer, både teknisk og i forhold til hvem som skal plukke opp regningene for å få det til.

Dugnad i beste norske tradisjon kan både løse problemer og sikre gode inntekter på sikt. Dersom staten, oljeselskapene og kraftleverandørene slår seg sammen og spytter i en felles investeringskasse, kan rørledninger og all infrastruktur for import og deponering av CO 2 fra kontinentet bygges ut i løpet av noen år.

Investeringene vil gi avkastning når norsk industri og Europa skal kvitte seg med sine CO 2-utslipp. Da må de betale Norge for å ta hånd om CO 2 og pumpe den ned under sokkelen. På enkelte felt kan det også gi økt oljeproduksjon - og dermed høyere inntekter for oljeselskapene og staten.

Alle vinner: Oljeselskapene får trykkstøtte for økt produksjon, kraftleverandører kan bygge gasskraftverk med CO 2-håndtering og staten får inntekter fra økt oljeproduksjon og CO 2 -mottak fra Europa. I tillegg kan vi oppfylle forpliktelsene fra Kyoto-avtalen uten å sette inn upopulære tiltak overfor enkeltpersoner eller næringsliv. Flere gasskraftverk vil løse energisituasjonen.

Gunstig geologi

Den mest miljøvennlige måten å nytte norsk sokkel på, er å langtidslagre CO 2. Geologien i området er stabil, og det er store vannførende lag som kan lagre alle faste CO 2-utslipp i Europa i minst 500 år, dvs. til tildspunktet for enden av den fossile æraen i energisammenheng i Europa.

Professor Erik Lindeberg i Sintef har beregnet at det er mulig å lagre CO 2 i over 10.000 år uten at den vil slippes ut i atmosfæren eller skade det marine livet i havet. Slik sett kan norsk sokkel være den perfekte dumpingplass for CO 2.

Lindebergs klimamodell viser at dersom dette gjøres, vil Kyoto-avtalen overholdes. Hans beregninger viser at den menneskeskapte globale oppvarmingen kan unngås. Frykten er at klimaendringer vil skape enorme klimamessige utfordringer med langt større hyppighet av kraftig uvær i Norge.

Dugnad

Gjennom Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å redusere sine CO 2-utslipp til et nivå som ligger en prosent over utslippene i 1990.

- Skal vi nå slike mål, må vi få til en nasjonal dugnad sier Statoils nyutnevnte konserndirektør for Helse, Miljø og Sikkerhet, Margareth Øvrum. Dugnaden hun etterlyser er myndighetenes bidrag til å realisere en utnyttelse eller deponering av CO 2 på kontinentalsokkelen.



- Slik det er i dag, må vi ha CO 2 fritt levert på sokkelen skal det være lønnsomt å bruke CO 2 for økt oljeutvinning. Vi kan ikke forvente å finne lønnsomme prosjekter for å bruke CO 2 til økt oljeutvinning på norsk sokkel under en normal prosjektvurdering og med dagens rammebetingelser. Derfor må industrien, politiske og faglige myndigheter og andre interessenter bli enige om hva som bør gjøres knyttet til karbondioksid for å komme videre både på sokkelen og i fastlands-Norge, understreker HMS-direktøren.

Politisk vilje mangler

Det finnes to muligheter for å utnytte CO 2 på sokkelen. Den ene er som drivgass for å få økt utvinningsgrad, dvs. mer olje ut av feltene. Den andre muligheten er å deponere CO 2 i vannførende lag, såkalte akviferer, dypt nede i havbunnen.

- Det er også mulig å bruke CO 2 til trykkstøtte, men det vil i liten grad øke utvinningsgraden. I dag kan man like gjerne bruke naturgassen. Bruk av CO 2 i felt med mye assosiert gass, som på Statfjord og Oseberg, vil kun skape problemer, sier sjefsingeniør i Oljedirektoratet (OD), Odd Magne Mathiassen.

- CO 2 bør brukes der hvor det kan bidra til økt oljeutvinning. Gullfaks er det mest tidskritiske feltet. For Gullfaks må vi sette i gang nå. Myndighetene må bidra til å realisere renseanlegg på gasskraftverk, infrastruktur ut til feltet og nødvendig utstyr til å få gassen ned til reservoaret. Dette kan de gjøre gjennom direkte støtte, eller aller helst gjennom økonomiske incentiver. Det er snakk om politisk vilje, sier Rolf Wiborg i OD.

Søker konsesjon nå

Konsesjonsinnehaverne for gasskraftverk sier at det ikke er lønnsomt. De får følge av forskerne, fordi de påstår at det er for dyrt å rense eksosgassen. De vil ha billigere teknologi tilgjengelig før de beslutter å bygge med CO 2-rensing.

Hammerfest Energi er unntaket. I midten av oktober får NVE en konsesjonssøknad om bygging av et 100 MW gasskraftverk med CO2 2 - håndtering. Verket er planlagt ferdig om tre år, samtidig som Snøhvit-prosjektet starter opp. Dette gasskraftverket er basert på Sargas-teknologien.

- Vi får overflødig gass fra Snøhvit og skal bruke tilgjengelig kapasitet i CO 2-injeksjonssystemet til Snøhvit for å avhende CO 2-gassen, forteller Bjørn Blix i Hammerfest Energi.

Dobbelt opp

Hammerfest Energis og Bellonas holdning er i sterk motsetning til andre. De vil gjerne bruke tid på å utvikle ny teknologi.

- Industrien kan ikke levere en garanti mot lavere kostander. Det tar ikke lengre tid å bygge et anlegg med CO 2-rensing enn et anlegg uten. Det finnes tilgjengelig teknologi hvor kostnadene er kjent. Hvorfor ikke da bygge anlegget med en gang. Erfaringer viser at det er kun bygging av anlegg i full skal som kan gi ideer om hvordan redusere kostnadene og driftserfaringer, mener rådgiver i Bellona, Victor Jacobsen.



Den danske kullkraftleverandøren Elsam er allerede nå beredt til å levere CO 2 i store mengder. Dette er CO 2 renset fra eksosgassene fra kullkraftverkene.

- Et CO 2-renseanlegg er ikke større enn de renseanleggene vi allerede har for SO 2 og NO x. Ulempen er at det krever energi. Vi får rundt 25 prosent lavere energiutbytte enn uten rensing. Dette gjelder også for gasskraftverk, forteller Erik Noer i Elsam. Det kreves store energimengder for å øke trykket på CO 2 til 140 bar, dersom den skal eksporteres til sokkelen. I tillegg krever selve aminprosessen energi for å tørke røkgassen etter rensing.

- En fordel er allikevel at vi får en fullstendig rensing av røykgassen. De restverdier vi har av SO 2 og NO x vil fjernes i CO 2 -renseanlegget. Vi er klar til å bygge når det er et kommersielt marked, sier Noer.

Gratis

Oljeselskapene på norsk sokkel er en mulig kjøper. Men både oljeselskaper og myndigheter er enige om at CO 2 til bruk for økt oljeutvinning er et risikabelt og kortvarig marked.

- Våre beregninger viser at skal CO 2 brukes på Gullfaks, må gassen være fritt levert på feltet. Årsaken er omfattende investeringer i brønner og utstyr om bord for å kunne bruke CO 2 for å øke utvinningsgraden. CO 2-injeksjon må planlegges allerede i konseptfasen for et prosjekt, sier Sidsel Moldskred i Statoil. Hun har ledet Statoils arbeid med CO 2 på Gullfaks-feltet.

Statoil kom frem til at det var behov for å endre 30 brønner. I tillegg kommer et relativt stort CO 2-renseanlegg om bord på Gullfaks C for å fjerne karbondioksid fra olje- og gasstrømmen som vil følge med opp til overflaten mens injeksjonen pågår. Erfaringene fra USA er at allerede etter kort tid resirkuleres rundt halvparten av injeksjonsgassen.

- Dette reduserer behovene for ny CO 2 ut til feltet, understreker Moldskred. Behovet Statoil har regnet ut på Gullfaks er rundt 5 millioner tonn i året over en periode på åtte år.



Mest effektiv bruk av CO 2 er når oljeproduksjonen reduseres og feltet går over i haleproduksjon. Selv om ODs beregninger viser at det bør være mulig å få ut rundt 340 millioner Sm 3 olje fra norske felt med CO 2 injeksjon, er dette spredd over mange felt og lange tidshorisonter.