ENERGI

Vindministeren

Odd R. Valmot
13. juni 2003 - 11:34

Havøygavlen: Steensnæs vil ha fortgang i utbyggingen av vindkraft og har argumentasjonsrekken klar for å blåse bort all tvil.

- Det er fire faktorer som gjør vindkraft spesielt interessant i Norge. For det første er det åpenlyst etter vinterens strømkrise at vi har behov for å produsere mer elektrisk energi her i landet. Vi må bygge ut nye kraftressurser.

For det andre er den norske elproduksjonen alt for avhengig av nedbør og vi trenger andre alternativer. Vind peker seg ut som det åpenbare førstevalget.

For det tredje har vi vår geografiske plassering. Store deler av landet ligger midt i vestavindbeltet med svært høye gjennomsnittlige vindhastigheter. De begunstiger Norge med særdeles gode vilkår for vindkraft.

For det fjerde har vi en lang og unik kystlinje hvor det er lett å bygge ut vindkraftanlegg uten å komme i store konflikter med bebyggelse, radaranlegg og andre faktorer som gjør dette vanskelig i andre land, sier Steensnæs til Teknisk Ukeblad.

Spesielt er Finnmark et velegnet sted for vindkraftutbygging.

- Selvfølgelig vil det bli protester fra ulike hold, men det er min oppgave å avveie ulike hensyn og av og til må naturverninteresser underordne seg de betydelige samfunnsinteressene, sier han.

Unødvendig kabel

Direktør Eli Arnstad i Enova er også en varm tilhenger av det blåsende kraftalternativet. Hun merker en raskt økende interesse for vindkraft. Med alle anleggene som er satt i drift eller er under bygging, planlegging og vurdering mener hun Norge om få år kan produsere 6 TWh vindenergi årlig.

Potensialet i vinden som blåser langs kysten er mye større. - Minst 20 TWh, tror Arnstad. I tillegg ligger det et stort potensial i innenlands vindkraft og i større vindturbinanlegg offshore.

- Det er et paradoks at Statnett vil bygge en kabel til England for å sikre kraftsituasjonen i her i landet når vi kan generere så mye vindkraft i Troms og Finnmark. Det vi trenger, er en vesentlig bedre nasjonal overføringskapasitet fra nord til syd i landet., sier hun.

Grønne sertifikater

Uansett hvor mye det blåser i Nord-Norge er ikke vindkraft lønnsomt med dagens gjennomsnittlige kraftpriser. Produksjonsprisen på kraft, alt inklusive, ligger i dag på rundt 40 øre pr. kWh. Den kan vanskelig konkurrere med ny gasskraft som vil ligge på rundt halvparten.

Produksjonskostnadene for vindturbiner har riktignok falt kraftig etter hvert som turbinene har økt i størrelse og det blir laget flere anlegg. Men uten støtteordninger vil det ikke bli bygget ut nye vindkraftverk.

Anlegget på Havøygavlen har, i tillegg til støtten fra NVE, også dratt nytte av Nuons handel med grønne sertifikater i Nederland. I praksis har Nuon og Hydro fått igjen investeringsbeløpet ved å dokumentere at de har bygget ut fornybar energi med kobling til det europeiske kraftmarkedet.

.Også i Norge vil innføringen av grønne sertifikater være avgjørende for fornybar energi som vindkraft.

- Vi jobber nå intenst med et norsk-svensk marked for grønne sertifikater, men det tar tid å forhandle og utforme regelverket som skal til, sier Steensnæs. Ordningen kan bli innført i 2005, men olje- og energiministeren tar forbehold om tempoet i den politiske prosessen. Til trøst antyder han at departementet vil stille seg velvillig til å yte direkte støtte før det grønne sertifikatmarkedet trer i kraft. .

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.