Vindkraft gir et industrieventyr

BJØRN KREKKE

er eksportutsending i Madrid

bjorn.krekkentc.no

PÅ BEGYNNELSEN AV 90-tallet hadde Spania installert omtrent samme kapasitet som Norge har i dag, under 100 MW. Utviklingen har vært enorm de siste 10 år til dagens situasjon som Europas nest største marked etter Tyskland, med over 4000 MW ved utgangen av 2002. Samtidig har fremveksten av en dynamisk nasjonal industri skutt fart. Fra lisensavtaler med danske og tyske fabrikanter, til en sterk lokal kompetanse og teknologi. Spania er i dag Europas nest største produsent av vindmøller, etter Danmark.

Nasjonale planer angir at man innen 2011 skal ha 13.000 MW installert kapasitet. Summerer man imidlertid planene til de lokale regioner, kommer man opp mot 30.000 MW.

Hvorfor gikk det bra?

Garanterte og faste priser har vist seg å være en god måte for å stimulere markedet, og har gitt en sikkerhet til investorer. På regionalt nivå har muligheten for ny industri motovert lokale styresmakter til å stimulere utviklingen av nye parker for å blåse liv i lokalt næringsliv.

Sist, men ikke minst, har forsknings- og utviklingsinstitusjoner og målrettede støtteordninger vært avgjørende for utviklingen av markedet.

Spansk industri

Vindmølleindustrien sysselsetter i dag 17.000 personer i Spania. Landet har tre selskaper blant verdens ti største fabrikanter av vindmøller; Gamesa Eólica, Made og Ecotécnia. Gamesa puster Vestas i ryggen som verdens største produsent, etter at lisensavtalen Gamesa hadde med Vestas gikk ut i 2001. Selskapet har 12 fabrikker, 150 personer dedikert til forskning og utvikling, med en ekspansiv internasjonal strategi.

I motsetning til i Nord-Europa er elektrisitetsdistributørene de største investorene i bransjen. Både Iberdrola og Endesa, de største distributørene av elektrisitet, er tungt inne på eiersiden i vindkraftindustrien, både hva gjelder eierskap i og drift av vindmølleparker. Galicia, Navarra, Castilla la Mancha og Aragón har vært de mest aktive regionene, og har 75 prosent av installert kapasitet. Det er også her vi finner den største industrielle aktivitetene.

I Spania har man liten tro på offshore vindmøller fordi havbunnen rundt den iberiske halvøy ikke er spesielt egnet. Det ser også ut til at større vindmøller har et begrenset marked. Nye parker ligger vanskeligere plassert topografisk og transportmessig, dette gir praktiske og kostnadsmessige begrensninger. Derfor er kun et fåtall vindmøller over 2 MW.

Norske muligheter

Norske selskaper har naturlig nok fokusert de danske og tyske aktørene. Enkelte spede forsøk er gjort mot det spanske markedet. Spesielt ser vi muligheter for vedlikeholds- og overvåkningssystemer for å holde kostnader i operative parker nede. Prediktive vedlikeholdssystemer er det siste. Andre interessante områder er forbedring av elektrisitetsnettverk, nye materialer som karbonfiberteknologi til vinger, komponenter, IT og styringssystemer samt mye mer.

Gjenkjøpsavtalen som en følge av at Izar bygger fem fregatter til den norske marine gir muligheter. Materialteknologi og IKT kan under visse forutsetninger godkjennes for indirekte gjenkjøp. Izar produserer selv turbiner til vindmøller, men kan også være en katalysator inn mot det spanske markedet.

I år vil European Wind Energy Conference (EWEC) bli arrangert i Madrid fra 16. til 19. juni. Her kommer det meste av spansk, tysk og dansk industri til å være samlet.