Unødvendig: Vindindustrianlegg i norsk natur betyr store inngrep, mener Vidar Lindefjeld i La Naturen Leve. (Foto: Blaaster Valsneset)

DEBATT: Vindkraft og naturvern

«Vindkraft er unødvendig i Norge»

NINA tar feil hvis de tror vindkraftutbygging i Norge er klimavennlig, mener artikkelforfatteren.

  • Av Vidar Lindefjeld, rådgiver i La Naturen Leve

To NINA-forskere skriver i TU om vindkraftens klimavennlighet og dens påstått begrensede virkninger på natur og mangfold.

Sett fra vårt ståsted i La Naturen Leve er det litt oppsiktsvekkende at forskerne har unngått å legge merke til at norsk, landbasert vindkraft er omtvistet og innebærer en rekke negative konsekvenser for natur, mangfold og mennesker. Her er et par momenter:

Naturødeleggelser

De fleste vindkraftsøknader møter stor motstand hos våre naturfaglige myndigheter. Hva tror NINA det kommer av at fylkesmenn, kommunale rådmenn og fylkesrådmenn ofte går mot konsesjon og til og med reiser innsigelser? At naturvern- og friluftsorganisasjoner er sterkt kritiske?

Vi tror grunnen er at alle disse er opptatt av naturinngrep i et helhetlig perspektiv; et perspektiv der hele naturen med alt sitt mangfold får plass. Et slikt grunnnsyn omfatter også menneskets behov for naturopplevelser og ferdsel i tilnærmet inngrepsfri natur.

NINA vektlegger tydeligvis ikke slike kvaliteter.

Klimaeffekten

NINA tar feil når det sies at norsk vindkraft har et «grønt image». Det kan vindkraft ha i land der den erstatter CO2 fra kull – eller oljefyrte kraftverk. I Norge har vi i praksis 100 prosent ren, fornybar vannkraft.

I vårt land er derfor vindkraften både energipolitisk unødvendig og uten «grønn» virkning. Vi er godt dekket opp med billigere og regulerbar vannkraft, også for å møte økning i kraftforbruk fram mot 2050.

Det er vanskelig å se at vindkraft er nødvendig i et norsk perspektiv, siden vi har andre og bedre alternativer.

Vindkraft vil ødelegge store naturområder

NINAs forskere har helt rett i at i mange land er «ett av de store klimatiltakene å produsere mer fornybar energi for å kunne fase ut fossile energikilder». Tysklands «Energiewende» bygger på en slik erkjennelse.

Men i Norge? For det første går vi mot  stadig økende vannkraftproduksjon, ref. f. eks. rapporten «Det norske energisystemet mot 2030» (professor Kjell Bendiksen, UiO 2014).

Dessuten betviles vår vindkrafts klimaeeffekter av en rekke fremtredende norske forskere, blant andre professorene Hoel, Bye, Skonhoft og mange fler.

Det kan i denne situasjonen umulig være noe tjenelig klimatiltak å ødelegge store områder av norsk natur, fra Finnmark til Østfold, med svære vindindustrianlegg, 200 meter høye turbiner, veianlegg, trafoer og linjenett?

Vannkraft bør være Norges grønne energibidrag

Jammen, sier noen, Norge skal jo bli Europas grønne batteri! Mulig det, men det batteriet utgjøres i så fall av våre vannkraftmagasiner.

Det Europa etterspør, er effekt, altså fornybar balansekraft som kan slå raskt inn i nettet når det ikke blåser. De har mer enn nok av lagringsudyktig, ustabil vindkraft.

Dersom vi virkelig ønsker å bidra til en omlegging mot fornybar kraftforsyning i Europa, vil Norges viktigste bidrag være å stille vårt vannkraftsystem til disposisjon (mot betaling, selvsagt) for balansering og lagring. Ikke å bygge ut mer vindkraft i Norge.

Dette fremheves av forskere i våre ledende teknologimiljøer (Cedren, NTNU) og kan umulig være ukjent for NINA. På tide med litt realitetsorientering?