Googles Android-plattform har tatt markedet med storm siden den ble gjort tilgjengelig for to år siden. De eneste av de store produsentene som ikke har kastet seg over operativsystemet er Nokia og Apple, som holder seg til egenproduserte løsninger.
Eksplosjonen i antall brukere er nok også årsaken til den svært hyppige oppdateringsfrekvensen for plattformen, da mange brukere betyr mange tilbakemeldinger, og mange tilbakemeldinger betyr mer å gjøre for utviklerne. At Android 2.2 var ferdigutviklet omtrent samtidig som vi fikk telefoner med versjon 2.1 i hendene, kom ikke akkurat som noen bombe.
Hvor store forskjeller det er på de forskjellige oppdateringene varierer. Enkelte ganger er det snakk om litt finpussing på enkeltfunksjoner, mens andre oppdateringer gir følelsen av en helt ny telefon. Les testen av Samsung Galaxy Spica for å se hva vi mener med dette.
Les også:
Om du har hatt en Android-telefon en stund, og dette ikke er Nexus One, har du sannsynligvis merket deg at det ikke bare er å laste ned nyeste versjon av plattformen straks den er ferdigutviklet. Dette skyldes i hovedsak at produsentene foretrekker å legge egenproduserte menysystemer over originalmenyene. HTC har Sense UI, Samsung har TouchWiz, LG har S-Class og Sony Ericsson har UX.
Tidkrevende testing
For hver eneste nye versjon av Android, må produsentene sette seg ned og tilpasse menysystemet sitt på nytt. Og her er det ikke bare snakk om å skrive om koden, men omfattende testing for å sjekke at alt fungerer som det skal – for ingen vil slippe løs en oppdatering som gjør toppmodellen sin ustabil.
Sony Ericssons flaggskipsmodell X10 er ett godt eksempel. Android 2.1 var allerede lansert da denne telefonen kom på markedet i mars, men vi har fremdeles ikke fått noen dato for når den kan oppgraderes – utover at det skjer før oktober.
Skal Google ta kontrollen?
Ryktene (og det må understrekes at det kun er snakk om rykter) skal ha det til at Google skal ta dette problemet med roten i den neste, store oppdateringen av Android, altså versjon 3.0, som har kodenavn Gingerbread.
I denne versjonen skal fokuset visstnok ligge på å gjøre det originale menysystemet så bra at de egenproduserte alternativene fremstår som “overflødige”.
Om dette er gode eller dårlige nyheter kommer an på øyet som ser. Dersom produsentene tar i bruk det originale menysystemet, betyr det at vi vil kunne oppgradere telefonene mye tidligere enn i dag.
Vi vil heller ikke trenge å sette oss inn i nye løsninger når vi bytter telefon, og det vil mest sannsynlig være mindre krevende for maskinvaren å kjøre et ferdigintegrert grensesnitt som er utviklet av samme selskap som lager plattformen bak.
Men: Er vi virkelig interessert i at maskinvare og design skal være det eneste som skiller fremtidens Android-modeller?
Forstå oss rett her: Vi digger at Android støtter flere funksjoner, mer teknologi og at det har blitt en sterkere plattform for hver eneste versjon som har blitt lansert. Men for vår egen del må vi si at vi liker variasjonen som følger de forskjellige menysystemene som finnes til Android.
Menysystemer som UX, Sense UI og TouchWiz er med å definere grensene mellom Sony Ericsson, HTC og Samsung. Og du kan banne på at utviklerne hos den enkelte produsent studerer hver minste justering som blir gjort hos konkurrenten, slik at de kan gjøre sitt beste for å gjøre sitt eget alternativ enda bedre til neste versjon. Dette fremmer konkurransen, og fører til syvende og sist til at vi får bedre produkter i hendene.
Noen av oss husker med lengsel tilbake på noen kanoner av noen mobiler: Sony Ericsson P800, P900, P910i og P990. Dette var telefoner som kjørte på Symbian, og som hadde et menysystem tilpasset pekepenn-skjermer: UIQ. Dette menysystemet hadde en stor fanskare, og fremtiden så lys ut da Sony Ericsson kjøpte opp UIQ Technologies i 2007.
Ett år senere ble UIQ droppet, og 200 utviklere fikk sparken. Årsaken var at “S60 var tingen å satse på”.
Og vi vet jo alle hvordan det står til med S60 to år senere...
La HTC være HTC
Slik situasjonen er i dag, kan vi (stort sett) med ett kjapt blikk på et skjermbilde si hvilken produsent som har laget telefonen. HTC har sitt eget preg, mens Sony Ericsson har et annet. Når det dukker opp en ny telefon på markedet så setter vi pris på at produsenten har lagt inn sine egne innslag her og der, og at noen funksjoner er mer gjennomarbeidet enn andre.
Vi har blitt svært glade i Android, men det betyr ikke at vi er interessert i en full Google-uniformering av mobiltelefoner. Samme hvor bra originalmenyer som skulle dukke opp i Android 3.0, håper vi altså HTC holder seg til Sense UI, Samsung holder seg til TouchWiz, Sony Ericsson holder seg til UX og LG holder seg til S-Class. Om det innebærer noen måneder med venting får så være.
For vi er faktisk ikke interessert i å velge mobiltelefon ut fra prosessorhastighet og farge.
Innlegget er skrevet av Marius S. Eltervåg
