Svalbard forbindes med mørketid, kulde og permafrost. Men bare noen hundre meter under bakken er historien en annen.
Det vil Store Norske gjerne utnytte til oppvarming, og kanskje også til strømproduksjon.
Nylig ble det klart at Forskningsrådet gir 118 millioner kroner til ulike prosjekter innen energiforsking. En del av potten går til gruveselskapets kartlegging av mulighetene for å utnytte såkalt dyp geotermisk energi på Svalbard.
Prosjektet er et samarbeid med Christian Michelsen Research i Bergen og forskningsinstituttet Norsar, som jobber med geofysikk.
Les også: Bytter ut kull og diesel med solceller på Svalbard
Ikke som på fastlandet
Prosjektleder Malte Jochmann i Store Norske kan fortelle at Svalbard har en helt spesiell geologisk profil, som gjør utnyttelse av geotermisk energi til en mulighet.
– Prosjektet er morsomt fordi Svalbard er så spesielt. Vi har permafrost, men ikke så langt under bakken går temperaturene mye opp. Slik er det ikke på fastlandet, sier Jochmann til Teknisk Ukeblad.
Under bakken er det store sjanser for å finne kalkstein med varmt vann liggende i grottesystemer. Får man tilgang på dette vannet kan det pumpes opp og brukes til oppvarming av bygg, både på Svea og i Longyearbyen.
Les også: Vil utvinne olje fra kull på Svalbard
Opptil 80 grader
– Det vi vet er at man kan forvente 30-35 grader ved 1000 meter. Hvis det finnes kalkstein her, så har man gjennomgående hulrom med varmt vann. Jeg kommer fra München, hvor man utnytter det varme vannet i grottesystemer 1000-2000 meter under bakken.
Johcmann forteller at det også finnes varme kilder på svalbard, slik som den vist på bildet, men de er så langt vekk fra bebyggelsen at det ikke er mulig å utnytte varmen fra disse.
Først og fremst er geotermisk energi tenkt til oppvarming av bygg, men det kan også være muligheter for strømproduksjon.
– Hvis man finner et område med varme på 75-80 grader, kan vi begynne å snakke om å produsere elektrisitet, sier Jochmann.
Les også: Klare for å pumpe ned CO2 på Svalbard
Samler informasjon
Nå står forskerne foran en stor jobb med informasjonsinnhenting.
– Først skal vi samle all data som finnes fra før. Så skal vi prøve å installere måleinstrumenter i brønner som tidligere er boret for å teste CO2-lagring. Slik håper vi å finne en bergart med en høy geotermal radiant, og info om forskjeller i den geotermiske radianten, sier Jochmann.
Det gamle testbrønnene er boret ca. 800 meter ned, men det er et spenningsmoment hvor langt ned de stikker, fordi deler av brønnene kan ha rast sammen.
Syndes mest
Også Kirsti Midtømme, seniorforsker ved Christian Michelsen Research, er begeistret for prosjektet.
– Det er et spesielt prosjekt fordi Svalbard er det stedet i Norge hvor det syndes mest med CO2-utslipp, både til oppvarming og elektrisitet. Og stedet har en sårbar natur. Derfor er det viktig at man feier for egen dør. Ut ifra de dataene vi har virker det som at det er relativt høye temperaturer.
Hun mener det bare er bra at kullselskapet Store Norske satser på grønn teknologi.
– Verden går videre, bedriften ønsker å utvikle seg, og de har kunnskap om grunnen på Svalbard. Også her henter man ut ressurser fra bakken, bare i en litt annen form.
Kirsti Midttømme håper man kan få på plass et fullskala anlegg i fremtiden. Det vil i så fall bli Norges første.
– Ingen steder i Norge er strømmen så dyr, så dette kan være en nisje på Svalbard. Vi skulle gjerne fått demonstrert et dyp-geotermisk anlegg i Norge.
Les også:
Vil utvinne olje fra kull på Svalbard Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd
