Med Morild II håper Hydra Tidal å kunne konvertere saktegående havstrømmer til elektrisk energi i stor skala.

Vil tappe havstrømmene

Går det som adm.direktør Svein Dag Henriksen i Hydra Tidal ønsker, kan vi se frem mot en ny energikilde her i landet; havstrømmer og tidevann.

Morild

Harstadselskapet har utviklet det de kaller Morild-teknologien som kan hente minst 10 TWh fra den nordatlantiske havstrømmen, som smelter sammen med den norske kyststrømmen utenfor Lofoten, Vesterålen, Andenes og Senja.

– Vi tror denne teknologien vil by vindkraft og andre fornybare energikilder på kraftig konkurranse. I motsetning til vindkraft er et vannstrømskraftverk knapt synlig og gir forutsigbar kontinuerlig kraft som gjør utbyggingen av nettet mye enklere, sier Henriksen.

– Milliardpotensial

Dessuten vil dette kunne bli en norsk industri med stor verdiskaping, mener han.

– Hvis vi bruker 20 år på å bygge ut 10 TWh, betyr det 1.500 arbeidsplasser og 4 milliarder kroner hvert år i investeringer. Og vi vil kunne etablere en betydelig eksportindustri i tillegg, akkurat som danskene og tyskerne har klart med sin satsing på vindkraft. Det er ufattelig mye energi i havstrømmene i verden, sier Henriksen.

Norge er ikke det beste landet for tidevannskraft, men Henriksen tror ikke det er vanskelig å hente ut 2 TWh med slike systemer.

– Her i landet er det Golfstrømmen som er den store kilden til kinetisk energi, sier han.

Morild II

Formålet med Morild II er å utnytte saktegående havstrømmer med høy virkningsgrad. Det kan være tidevann som strømmer inn og ut av fjorder, eller havstrømmer.

I motsetning til vind- og vannkraft er dette svært pålitelige energikilder.

For å hente ut all denne kinetiske energien har altså Hydra Tidal utviklet Morild II, en halvt nedsenket turbinplattform med to turbinhus, hver utstyrt med to tobladede kontraroterende turbiner etter hverandre.

– Med en turbin er det mulig å komme opp i 46 prosent virkningsgrad i en strøm på ca. 1,4 m/sek. Med to kontraroterende klarer vi over 55 prosent, sier Henriksen.

Bygges i furu

Vannstrømskraftverket skal ballasteres med sjøvann slik at det flyter med toppen av turbinene mellom to og fem meter under havoverflaten. Bare adkomsttårnet vil stikke over vann.

Hver av turbinene vil ha en diameter på mellom 20 og 30 meter. Det betyr at den ytterste delen av turbinene vil oppleve en trykkforskjell på tre bar for hver rotasjon.

Siden de skal ha mest mulig nøytral oppdrift, stiller det krav til hva de bygges av, og løsningen er at de skal konstrueres av furu.

– Furu er billig, det tåler belastningene og er lett å bli kvitt når de skal skiftes, sier Henriksen.

Forankring

En annen unik egenskap med Morild II er måten den forankres på. En svært kraftig kunstfibertrosse går gjennom konstruksjonen omtrent på høyde med turbinaksene, og spennes opp mellom to bøyer forankret på havbunnen.

Bøyen opptar den vertikale lastkomponenten i systemet og trossa opptar den horisontale.

Med en effekt på 1,5 MW vil trossa belastes med mer enn 225 tonn.

Produksjonsvennlig

De enkelte komponentene i dette systemet er ikke større enn at de enkelt kan framstilles på ulike steder og fraktes til produksjonsstedet, hvor det er mulig å sette opp en masseproduksjon.

– Det er også enkelt å slepe ut systemene overalt i verden hvor de skal brukes og til verksted når de skal overhales. Det er ikke like enkelt med havbasert vindkraft, sier Henriksen.