PROSJEKTGRUPPEN: Åse Roen i Statkraft, Hanne Lerche Reedal i Østfoldforskning, Ingunn Saur Modahl i Østfoldforskning, Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning, Jan Atle Liodden i Agder Energi og Hans Petter Kildal i Fortum. (Bilde: mona Sprenger)

Vil tallfeste "grå strøm"

  • Kraft

Partnere i prosjektet " Energihandel og miljø 2020"

Statkraft

Agder Energi Produksjon

Fortum

Østfoldforskning

Navita

Høgskolen i Østfold

Ife

Tieto

Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)

Det har forskningsprosjektet “Energihandel & miljø 2020” kommet frem til.

Sikre metoder

Norge eksporterer stadig flere opprinnelsesgarantier til utlandet. Det får konsekvenser for norske strømkunder som ikke kjøper garantier for at strømmen som leveres kommer fra fornybar kraft.

Ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat utgjorde vannkraften i 2009 bare 46,8 prosent. Den såkalte ukjentandelen er på hele 42,8 prosent.

– Forskningsprosjektet ønsker å utvikle sikre metoder som viser hva denne ukjente andelen består av, sier Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker i Østfoldforskning, som leder prosjektet.

– I dag presenteres dette som en "grå, ukjent masse". Det er ikke mulig å beregne energiproduksjonens C02-utslipp eller mengde kjernefysisk avfall produsert. Gjennom forskningsprosjektet ønsker vi å bygge opp kunnskap som også kan bli brukt av NVE, sier han.

De foreløpige tallene fra forskningsprosjektet er klare: For 2009 lå fossilandelen i den norske forbruksmiksen på 33 prosent, mens kjernekraften utgjorde 19 prosent.

Norsk strøm er ikke ren: Norsk strøm er ikke ren: Halvparten er kull- og atomkraft

Mange mekanismer

Forskningsprosjektet løper over tre og et halvt år, og har et totalt budsjett på 20 millioner kroner. Det er støttet av Norges Forskningsråd.

– Målet med dette forskningsprosjektet er å bygge kunnskap rundt miljødokumentasjon av produksjon og forbruk av elektrisitet, og hvordan dette kan implementeres i handelssystemene, sier Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning, som tar dr. grad i prosjektet.

Det finnes mange ulike mekanismer for å øke den fornybare kraftproduksjonen; opprinnelsesgarantier, grønne sertifikater, feed-in tariffer, kvotemarkedet og CO2-avgifter.





Miljøregnskap

Samtidig øker kravene til varedeklarasjon og miljøregnskap.

Kan man i dag stole på miljøregnskapene som mange bedrifter presenterer?

– Det er mange muligheter for å gjøre valg som gir et godt eller dårlig resultat, svarer Hanssen, og fortsetter:

– I alle systemene kommer energi inn som en viktig innsatsfaktor. Alle bruker energi i en eller annen form. Og energibruken betyr mye. Dette viser hvor viktig det er med harmonisert metodikk.

Norske kraftselskaper tjener hundrevis av millioner på opprinnelsesgarantiene: Grønn milliardbutikk

– Adresse ikke nok

– Opprinnelsesgarantier kan gi en verdiøkning for bedrifter. Det eksisterer i dag et marked som i stadig stigende grad etterspør de grønne verdiene av elektrisitet, sier Hans Petter Kildal i Fortum.

Selskapet er prosjekteier.

– Norge er en nettoeksportør av fornybar kraft og dette salget av miljøverdien får ingen konsekvenser for Norges CO2-regnskap. Hvorfor skal norske forbrukere da kjøpe opprinnelsesgarantier?

– Det er ikke slik at man kan si at jeg har adresse i Norge og derfor får jeg vannkraft. Dette er et internasjonalt marked. Vi håper at opprinnelsesgarantier kan være med å drive frem utvikling av mer fornybar energi.