LEISMER: Det første arealet hvor Statoil skal utvinne tungolje. Produksjonsstart i løpet av 2010, med kapsitet til å produsere ca. 10 000 fat per dag.

Vil redusere miljøpåvirkningene av tungoljeutvinning

  • Olje og gass

Statoil arbeider intenst med å redusere forbruket av både vann og energi i tungoljeutvinningen i Alberta, Canada. Dagens teknologi er mindre ødeleggende for miljøet enn de dagbruddene andre oljeselskaper bruker. Metoden Statoil bruker er basert på såkalt SAGD(Steam Assisted Gravity Drainage). Den bruker damp for å varme opp og fordrive tungoljen i sandreservoaret slik at den renner ned i en brønn som ligger lavere enn injeksjonsbrønnen for damp.

Les også: Kan produsere tungolje uten CO2

Utfordringen med denne metoden er at den krever mye energi, samt mye vann.

– Vårt mål er å redusere vannforbruket og bruk av naturgass og dermed CO 2-utslippene. Derfor ser vi på mer enn 20 forskjellige tiltak for å finne fram til teknologier og metoder som kan redusere vår miljøpåvirkning, sier forskningsdirektør Åge Kristensen.





Tidlig stadium

Tiltakene som Statoil vurderer gjelder både i brønnen og for utstyret på bakkenivå. En metode som hittil er på et tidlig stadium er foreslått av Siemens. Den går ut på å bruke induksjonsteknologi for å varme opp bakken slik at tungoljen i sanden flyter ned i brønnen.

Teknologien går under navnet EM(elektromagnetisk) SAGD.

– Vi har blitt kontaktet av Siemens og er interesserte i å se nærmere på denne teknologien, sier Kristiansen. Han forteller at Siemens foreløpig har testet ut ideen ved å kjøre simuleringer i Tyskland, men at de forbereder en test i Canada.

MER MILJØVENNLIG: - Vi skal redusere vår miljøpåvirkning fra tungoljeproduksjonen i Canada, sier Åge Kristensen i Statoil. OKH

Trenger mer elektrisk kraft

Induksjon kan brukes fordi sandreservoaret inneholder mellom 10 og 20 prosent saltvann. Dette er ledende og medfører at bakken rundt induksjonskabelen varmes opp. Når vannet varmes opp til damp, endrer det karakter siden dampen ikke er ledende, men blir en isolator. Denne dampen blir en front rundt kabelen og denne fronten er det som driver oljen ut av reservoaret og inn i oljebrønnen.

– Vi vet ikke om vi kan bruke denne teknologien alene eller om vi må kombinere den med eksisterende teknologi. Det vil tiden vise, sier Kristiansen. Han ser store fordeler ved å bruke teknologien slik den er presentert. Vannforbruket reduseres betydelig, samtidig som det er behov for økt tilgang på elektrisk kraft.

– Systemet er sannsynligvis godt egnet i kombinasjon med en kombikraftverk fordi vi har behov for varme uansett.





Høy utvinningsrate

Andre metoder for å redusere vann og energiforbruket er å bruke en tilsatsvæske som består av lettflytende hydrokarboner som løser opp oljen slik at den lettere flyter ut av sanden og ned i brønnene.

– Vi har også mye som kan gjøres med brønnene. Dagens brønner er enkle, men dersom vi tilpasser teknologi fra offshorevirksomheten kan vi lettere styre hvor vi skal injisere damp, hvor vi kan øke produksjonen i brønner og få bedre kontroll med produksjonen ved å kunne regulere områder i brønnene. Dette vil kreve god overvåking av reservoaret med kontinuerlig seismikk (4D-seismikk). Investeringene blir større, men vi kan oppnå gode utvinningsrater, mellom 50 til 70 prosent, forteller Kristensen.

SAGD: Nåværende metode som skal brukes i tungoljeutvinning. Statoil skal forbedre denne for å redusere miljøpåvirkningene. ILL: Statoil

Varmegjenvinning

Statoil ser også på energibalansen for å kunne optimalisere behovet for energi. Dette går på energiforbruket i pumper, utnyttelse av restvarme, varmegjenvinning og en rekke andre mindre tiltak som kan gjennomføres for å forbruke minst mulig energi.

– Vi ser på å bruke varmepumper for å kunne bruke den varmen som ligger i bakken etter at vi har varmet den opp til over 200 grader for å få ut oljen. Også varmen fra selve brønnstrømmen og vannet som medfølger bør kunne utnyttes i varmevekslere for å kunne brukes til dampproduksjonen, sier Åge Kristiansen.