SKIFERGASS: Illustrasjonen viser et eksempel på skifergassutvinning med flere brønnplasseringer. Hvert brønnområde har seks produserende brønner. Flere horisontale brønner per område begrenser fotavtrykket og påvirkning på overflaten. (Bilde: Statoil)
Det er nødvendig med horisontale brønner med hydrauliske sprekker for produsere fra skifergassreservoarer. I en hydraulisk frakturerings-operasjon injiseres vann og sand under høyt trykk inn i formasjonen for å trekke ut gass fra reservoaret. (Bilde: StatoilHydro)

Vil produsere skifergass i Europa

  • Olje og gass

Dette er skifergass

  • Olje- og gassproduksjon i Nordsjøen produseres fra porøse bergarter hvor hydrokarbonene befinner seg i porene. Skifer er en langt hardere stein og skiferreservoarer har dermed langt lavere gjennomstrømning.
  • Det finnes enorme mengder skifergass på verdensbasis, men det har vært svært vanskelig å finne gode utvinningsmetoder. De siste årene har man tatt i bruk ny teknologi som horisontal boring og oppsprekking av skiferen.
  • For å produsere gass fra et slikt felt må bergarten sprekkes opp. Dette gjøres gjennom en prosess som kalles fracking (fra fracture). Det bores brønner ned i formasjonen og videre 2000 til 4000 meter horisontalt gjennom skiferen.
  • I motsetning til tradisjonelle olje- og gassfelt må det bores svært tett og det trengs rundt 3 brønner for hver kvadratkilometer.
  • I Marcellus-formasjonen planlegger Statoil og Chesapeake å bore mellom 13 500 og 17 000 brønner, som hver koster rundt 3.5 millioner dollar. Brønnene fylles med en blanding av vann, sand og kjemikalier, og så settes det på et voldsomt trykk for å sprekke opp bergarten.


Foreløpig har selskapene identifisert 14 aktuelle steder i blant annet Ungarn, Polen, India, Australia og Kina.

– Dette er en del av avtalen vi inngikk med Chesapeake i fjor. I tillegg til at vi kjøpte oss inn i Marcellus-formasjonen, ble vi enige om at vi skulle utforske globale muligheter innen ukonvensjonell gass. Vi undersøker flere steder i Europa og Asia. Men dette er foreløpig på et veldig tidlig stadium, og det er umulig å si noe sikkert om hvor mange konkrete prosjekter som kommer ut av dette, sier informasjonsdirektør i StatoilHydro, Ola Morten Aanestad.

Satser på skifer: Vi undersøker flere steder i Europa og Asia,  sier informasjonsdirektør i Statoil, Ola Morten Aanestad.
Økonomiske utfordringer SATSER PÅ SKIFER: Vi undersøker flere steder i Europa og Asia, sier informasjonsdirektør i Statoil, Ola Morten Aanestad. Øyvind Hagen

Økonomiske utfordringer

Finansuroen i verden har skapt problemer for utvinningen av skifergass, og Statoil-partneren Chesapeake Energy har kuttet sin produksjon kraftig som følge av ulønnsomme gasspriser.

Dette demper likevel ikke StatoilHydros forventninger til skifergass.

– Vi har gått inn i dette med et langsiktig perspektiv. Og vi tror at ukonvensjonell gass vil være en viktig bidragsyter i framtiden, sier Aanestad.

Populært

Han forteller at partene regner med at man i løpet av ett års tid vil ha et bedre grunnlag for å ta stilling til konkrete samarbeidsmuligheter.

Planen til de to energigigantene om å utvinne skifergass i Europa vil trolig bli godt mottatt i EU.

Unionen har lenge uttrykt bekymring for forsyningssikkerheten ettersom avhengigheten til russisk gass stadig øker.

Stort i USA

I USA har produksjonen av skifergass tatt av som følge av at produksjonen fra konvensjonelle gasskilder faller med 10-15 prosent i året.

I høst ble det produsert gass fra skiferformasjoner tilsvarende 25 prosent av USAs gassforbruk.

Det finnes formasjoner flere steder i verden som kan være like attraktive som de største formasjonene i USA.

Har allerede ressurser

I november i fjor betalte StatoilHydro rundt 22 milliarder kroner for en andel i Marcellus-formasjonen på østkysten i USA.

Avtalen innebærer at StatoilHydro i første omgang kjøper en 32,5 prosents andel i Chesapeakes skifergassområde i formasjonen som strekker seg over 7.300 kvadratkilometer i Appalachene i det nordøstlige USA.

Statoil andel tilsvarer omkring 2.400 kvadratkilometer av denne lisensen. Dette skal ha gitt Statoil framtidige utvinnbare ressurser på om lag 2,5-3,0 milliarder fat oljeekvivalenter.

Ikke mer forurensing

Ukonvesjonell gass er ikke mer forurensende enn annen petroleumsvirksomhet når det gjelder klimagasser. Det store miljøproblemet er vannforurensing.

Det brukes 100.000 fat med vann per brønn. Dette sprøytes inn med stor kraft for å knuse skiferen som holder på gassen.

Vannet blir forurenset som følge av prosessen.