Nøkkelpersoner er i dag ikke garantert bedre tilgang enn deg til å ringe i en krisesituasjon. Nå skal det endres. FOTO: Scanpix (Bilde: NTB scanpix)

TELEBEREDSKAP OG MOBILNETTET

Vil prioritere mobildekning for viktige personer

Ti tusen nøkkelpersoner skal sikres mobildekning i en krisesituasjon.

Om to år skal ti tusen personer med viktige oppgaver i krise og større ulykker sikres tilgang til mobilnettet.

Det betyr at du kan bli blokkert fra å ringe.

Samferdselsdepartementet har dermed bestemt seg for å følge rådet fra Post- og teletilsynet i sin rapport om tilstanden i telenettene.

Stor pågang

Ideen er at folk som skal koordinere og gjennomføre hjelpearbeid skal få prioritet i nettet.

Årsaken er at mobilnettene ikke klarer å håndtere den massive pågangen som oppstår i en krisesituasjon.

Les også: 

Samarbeider om mobilnettet etter kjempestormen 

Teleselskapene må rydde opp selv

Ekstra regning

Departementet har satt av en pott på 30 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Deler av disse pengene skal gå til å etablere en løsning.

Driften skal dekkes ved at de aktuelle nøkkelpersonene får et påslag i mobilregningen.

Oppdrag

Neste skritt nå er at PT får i oppdrag av departementet å sørge for at mobilselskapene snekrer en løsning for prioritering.

Telenor har ennå ikke fått et slikt oppdrag, men dekningsdirektør Bjørn Amundsen har tygget på problemstillingen siden PT kom med sitt forslag.1200004681.jpg

Så langt har han flere spørsmål enn svar på denne utfordringen.

– Hvis det viser seg å være teknisk mulig å gjennomføre dette, er det et fornuftig tiltak. Derimot har tidligere forsøk på å gi prioritet stoppet opp på spørsmålet om hvem som faktisk skal ha prioritet i nettet, sier Amundsen.

– Skal overlegen eller samtlige leger ved et sykehus slippe gjennom? Eller bare ambulansesjåførene? Snakker vi om kun lensmann og politimester eller alle medarbeidere i politidistriktet? Det blir et stort antall personer hvis alle skal få prioritet. Kanskje vi må nøye oss med sentrale funksjoner som ordfører, politimester, leder av fylkesmannens beredskapsavdeling, statsråder og statsminister, sier dekningsdirektøren til Teknisk Ukeblad.

DSB: – Krisehåndtering kan ikke baseres på mobil

Signalering

Teknologisk må bransjen finne ut hvordan prioriteringen skal gjennomføres.

For at systemet skal kjenne igjen telefonene, må det være signaleringskapasitet nok til at alle slipper gjennom til selve basestasjonene.

Og deretter må det være kanaler nok til alle som har rett til og behov for å bruke nettet.

Signalering i denne sammenheng er signaler som går mellom telefonen og nærmeste basestasjon for å avgjøre hvor telefonen er og for å rute et anrop til rett abonent.

Les mer: Slik lager smarttelefonene trøbbel i mobilnettet

Troms

– Dette kan by på praktisk utfordringer, sier Amundsen, og bruker den siste alvorlige ulykken på E8 gjennom Lavangsdalen i Troms i 2011 som eksempel.

Dette er et område med få mennesker og derfor liten mobilkapasitet. Her var det en buss med mange mennesker involvert. Det kom til mye redningsmannskaper, og kapasiteten ble raskt sprengt.

– Her ble kapasiteten på signalering sprengt, selv om det var nok kanaler til samtalene. Men når det ikke er kapasitet til å rute telefonene dit de skal, er vi like langt, sier Telenors dekningsdirektør.

Utøya

Også på Utøya 22. juli ble det avdekket flere problemstillinger. Her hadde Telenor sørget for å øke dekningen på forhånd, men under terrorhandlingen økte trafikken mer enn basestasjonene klarte å ta unna. Signaleringskapasiteten holdt ikke.

– I en slik situasjon hjelper det ikke at noen har prioritet i nettet. Folk vil uansett prøve å få kontakt med familie eller politi, og alle forsyner seg av kapasiteten på signalering. Og hvis mobilen din ikke får kontakt med serverne våre, blir den heller ikke gjenkjent som prioritert abonnent, forklarer Amundsen.

En annen problemstilling er hvor godt rustet blålysetatene er til å håndtere stor telefontrafikk:

– Selv om vi hadde økt kapasiteten kraftig på Utøya, hadde ikke politiet sørget for nok linjer til nødtelefonen 112. Der stoppet det opp.

Les også:

Datakollaps hos ambulansene 22. juli

Politiet sendte faks under redningsarbeidet 

Overkapasitet

Løsningen på signaleringsproblemet er å øke kapasiteten.

– Men vi kan ikke ha en overkapasitet på flere hundre prosent til daglig, sier Amundsen.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det krever store kostnader og flere frekvenser på én basestasjon enn vi har mulighet til i dag. Og ikke minst vil permanent overkapasitet her gå utover talekvaliteten i området.

Her er løsningen

Løsningen på det kan være å bygge flere mindre basestasjoner langs veinettet, lavt i terrenget.

Med en gjennomsnittspris på 1 million kroner pr. basestasjon, vil ikke departements pott i revidert nasjonalbudsjett dekke disse kostnadene.

Store kostnader

Premissene for prioritetsprosjektet er ennå ikke klare, men Amundsen regner med at 30 millioner kroner er satt av til et forprosjekt og ikke til den tekniske gjennomføringen.

– Dette er kun er en brøkdel av hva det vil koste, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Må rydde opp selv

Samarbeider om mobilnettet etter kjempestormen

Nødrop fra nødnettet