Kommunene har ansvaret for å utarbeide arealplanene,men bemanningen og kunnskapsnivået er ofte lavt og saksbehandligen kan dra ut i tid. – De sitter med ansvaret for plan og regulering av arealene. I forbindelse med uttak av mineraler og bergverksvirksomhet har de for lav kompetanse slik at usikkerhet gjør at planprosessene skyves ut i tid. Det kan medføre at investorer trekker seg fra gode prosjekter, sier Flåtten.
Statlig styring
Han mener at en større del av planene og de nødvendige konsekvensutredningene bør gjennomføres av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmester for Svalbard. – Her må det forvaltningsoppgavene avklares. Det gjelder også sametingets rolle i forbindelse med å utvikle denne industrien i Finnmark og Troms, sier han og legger til at det er få andre næringer som har like viktige distriktspolitisk.
– Bergverksnæringen vil være med på å sikre sysselsetting og utvikling i distriktene. Men skal vi få dette til må kommunene få insitamenter til å ønske næringen velkommen. De må få ta del i verdiskapingen slik at de sutter igjen med en fortjeneste av dette. Jeg kunne ønske at en større del av bedriftsbeskatningen kom kommunen til gode, sier Flåtten.
Pressmiddel
Norges geologiske undersøkelser, NGU, kartlegger nå større områder i de nordligste fylkene for finne mineraler og metaller som kan være lønnsomme å utvinne. Forløpige anslag er at det kan finnes verdier i norsk natur verd 1500 milliarder kroner (halve oljefondet) og at dette bør være et fremtidig satsingsområde for Norge å gå inn på. Dette er drevet frem etter at både finner og svensker har gjennomført en slik kartlegging og allerede nå har etablert en rekke nye gruver.
En viktig årsak er at Europa mangler råvarer til sin industri. På grunn av den sterke veksten i Kina og India har råvareprisen økt kraftig de siste årene. – Mange sjeldne jordmetaller og mineraler har hittil blitt import til Europa fra Kina. Nå som kineserne bruker de selv er tilgangen blitt vanskeligere og vi kan godt tenke oss at kineserne kan tenke seg å bruke dette som politisk pressmiddel, sier administrerende direktør i NGU Morten Smelror.
Hittil er kun 14 prosent av Norge kartlagt og at det er stor usikkerhet knyttet til ressursanslaget. NGU antar at Norge har betydelige ressurser som kan utnyttes. – Vi må utvikle teknologi som sikrer såkalt grønn utvikling, dvs. med minimal på virkning av miljøet. Et annet viktig element er å det må utvikles infrastruktur for å kunne frakte ut malm og mineraler, for det er store mengder vi snakker om, sier Smelror.
Nasjonalt eierskap
LO-leder Roar Flåthen understreker at bergverksindustrien har en lang historie i Norge. – Vi er annerledes landet. Vi har naturressurser som få andre land i verden har. Vi har hittil lyktes i å utvikle disse gjennom en god forvaltning. Det skal vi også gjøre med mineralressursene på land. Et godt politisk håndverk vil sikre et robust samfunn, sier han.
Et viktig middel for olje og gass har vært å etablere Statoil. Flåthen mener at Store Norske bør få den samme rollen i forbindelse med utvinning av mineralressurser på land. Han er redd for at utenlandske selskaper skal komme og forsyne seg av norsk natur og at lite av dette blir igjen her i landet.
Ønsker utlendinger
Statsråd Trond Giske er derimot ikke redd for at utenlandske selskaper etablerer gruvevirksomhet i Norge. – Jeg ønsker utenlandske selskaper velkommen. Vi har meget god erfaring med kunnskapsoverføring fra disse store utenlandske selskaper da oljevirksomheten begynte her i landet. Se hvor vi er nå, nå er det utlendingene som etterspør vår kunnskap, ser han.
Giske mener at det er fullt mulig å overføre kompetanse fra utlendingene til norske selskaper, og at vi med vår kunnskap kan utvikle ny miljøvennlig teknologi for denne industrien. – Vi vil sette strenge miljøkrav til industrien. Så langt som råd er må selskapene tilbakestille området etter at de har avviklet virksomheten. Derfor har vi også gitt mulighet for å sette av midler til dette under driftsperioden, sier han.
Mangler norske investorer
Professor Torgeir Reve ved BI mener at det er lite sannsynlig at norske selskaper går ut som vinnere i gruveindustrien. Det kreves store midler for å sette i gang en slik virksomhet. All erfaring viser at norske investorer i liten grad går inn i industrielle prosjekter i Norge. De har en forkjærlighet for skip og offshore. – Det er trist at vi ikke har industrielle investorer i Norge. Derfor er tradisjonsrike bedrifter i ferd med å selges ut. Jeg er redd kineserne kommer til å markre seg her også, på lik linje med hva de har jort med Elkem, hvor de har anskaffet en av verdens ledende kompetanser innen smelteverksindustrien, sier han.
