REALFAG: Samfunnsrelevans er det grunnleggende perspektivet, mener Camille Nereid. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Vil lære ingeniører samfunnsfag

  • Karriere

På MNT-konferansen i Tromsø nylig sa Nereid at teknologene bør lære samfunnsfag og humaniora i tillegg til teknologiske fag.

Hun ønsker seg mer tverrfaglig samarbeid mellom teknologer, humanister og samfunnsvitere.

– Realistene har selv skylda

For snevert

– Jeg beundrer ingeniører og realister. De besitter en fagkompetanse som er uunnværlig for å løse store samfunnsmessige problemer innen helse, mat, klima og fattigdom, sier Nereid.

Men hun registrerer at de sjelden er veldig aktive i samfunnsdebatten.

– Jeg synes synd på teknologene som blir bedt om å levere korrekte regnestykker, men må sitte på gangen når debatten begynner. De får ikke være med. Men for å delta i den samfunnsmessige debatten, for eksempel innen miljø og etiske spørsmål, kreves en annen type skolering. De har en noe snever kompetanse og kan for lite om samfunnsmessige forhold, sier Nereid til Teknisk Ukeblad.

RENATE-senteret er Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering.

– Det er viss en selvtilstrekkelighet blant realister og teknologer. Forestillingen er: "Vi trenger ikke de andre faggruppene". De bør se det kreative potensialet i å bringe ulike faggrupper sammen, sier hun.

Skylder på "fotformsko-lærerne"

Mangler mening

Det har lenge vært en rådende forestilling blant realister om at realfag skal være såkalt "verdinøytrale" - altså frikoblet fra samfunns- og verdimessige spørsmål.

Rekrutteringen til realfaglige studier er som kjent laber. Og manglende samfunnsmessig tilknytning regnes som en av årsakene, fordi mange unge vil gjøre noe de oppfatter som meningsfylt.

Nereid leverer flere eksempler på aktuelle realfagsrelevante saker der samfunnskunnskap er essensielt.

– Etiske problemstillinger er i kjernen av saker som vaksinasjon, fostervannsdiagnostikk, genforskning, kjernekraft og våpenproduksjon Viagra er et annet eksempel. Viagra koster nesten ingenting, mens AIDS-medisin er svært kostbart. Og oljeindustrien står overfor en rekke vanskelige verdivalg. Det er nok å nevne oljesand og forholdet til fiske utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Nereid.

Hun ønsker ikke at å innføre humaniora og samfunnsvitenskap skal bidra til å redusere omfanget av teknololgiske fag i ingeniørutdanningene. I stedet ser hun for seg at bachelorgraden utvides med ett år for å gjøre plass til de nye fagene.

Superelevene ble færre

Mysteriene borte

Siri Kalvig, meteorolog og gründer av Storm Weather Center, sammenlikner realfagenes status i dag og før i tida.

Siri Kalvig.
NYTT: Realfag fremstår i dag som litt kjedelig, sier Siri Kalvig (Foto: Dag Yngve Dahle). Dag Yngve Dahle

– Jeg synes det var mer sus i realfagene før. I dag er de på en måte redusert til mekanikk. Alle mysteriene er blitt borte. I hvert fall var det slik da jeg gikk på skolen - det er mulig at det er bedre i dag. Men vi kunne godt hatt litt mer filosofi inn i realfagene, sier Kalvig.

Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, viser til dannelsesbegrepet, som har fått en viss renessanse i norsk offentlighet de siste årene.

– Realfag er ikke en del av dannelsesbegrepet. Det er merkelig. Hvor ble det av ingeniørene? De bygde landet etter krigen, men siden har ingen sett dem. Kanskje er det slik at man må rydde seg rom. Man har ansvar selv for å delta i samfunnsdebatten, sier Abelia-lederen.

– Myndighetene drev svarteperspill