FULL FART: Høyhastighetsringen vil ha fraspark for høyhastighetsutbygging mellom Bergen og Stavanger samtidig med at utbygging starter på Østlandet. (Bilde: Scanpix)

Vil kjempe for Bergen – Stavanger

– Intercity-triangelet på Østlandet er vedtatt utbygget, og må selvfølgelig tilpasses videre utbygging for høyhastighetstog. Men strekningen Bergen – Stavanger er like tung som de enkelte intercity-strekningene på Østlandet, og en høyhastighetsbane her vil både redusere reisetiden med flere hundre prosent og skape et nytt regionalt samarbeid. Derfor må den bygges ut parallelt med nye dobbeltspor på Østlandet, sier daglig leder Jon Hamre i Høyhastighetsringen.

Les også:

Vil bli lønnsomt

Høyhastighetsringen ser for seg en høyhastighetsutbygging som på sikt dekker hele Sør-Norge, med en “ring” mellom Oslo – Kristiansand – Stavanger – Bergen – Oslo som ryggrad.

– I et hundreårsperspektiv er de samfunnsøkonomiske effektene så store at selv investeringer i hundremilliardersklassen blir lønnsomme, sier han. Høyhastighetsringen legger til grunn at høyhastighetsutbyggingen finansieres av et nasjonalt infrastrukturfond som baserer seg på lav men sikker avkastning i et langt perspektiv, og hvor nedbetaling skjer via driftsoverskudd, regionale og statlige tilskudd. Deres beregninger viser at mellom 30 og 50 prosent kan finansieres av togtrafikken med et avkastningskrav på 4-5 prosent.

Egen ekspresslinje

Jon Hamre mener dagens jernbanenett for lengst har utspilt sin rolle:

– Dagens nett har bokstavelig talt gått ut på dato. Det må vedlikeholdes slik at det kan fungere til nye linjer er bygget, men det er umulig å oppgradere eksisterende linjer til 200 km/t. Det må bygges nye linjer, og de trenger ikke lokaliseres på samme sted. På Østlandet er det for eksempel mer hensiktsmessig å bygge ny jernbane etter “motorveiprinsippet”, hvor eksisterende jernbanelinje brukes av tog som skal stoppe i byen, mens en ny linje for ekspresstog legges utenfor bykjernen, sier han.

Ny prosjektorganisasjon

Nå håper han politikerne vil se viktigheten av å få på plass en egen organisasjon som kan planlegge og gjennomføre høyhastighetsprosjektene, i tillegg til at de konstruerer en finansieringsplan. Med en egen prosjektorganisasjon kan Jernbaneverket konsentrere seg om drift og vedlikehold av infrastrukturen, mener Hamre, som er fullt klar over at det vil ta tid før vi får en ferdig utbygd høyhastighetsstrekning:

– Utbyggingen av et nasjonalt nett er et kjempeprosjekt. En rasjonell utbygging av Bergensbanen, i fem byggetrinn, vil kunne ta nærmere ti år. Jeg tror derfor den første høyhastighetsstrekningen vil kunne bli Vestfoldbanen til Grenland, og den kan være ferdig i 2020, sier Hamre.