Partner og leder av granskingsenheten i PricewaterhouseCoopers (PwC), Helge Kvamme, mener bransjen er for uregulert.
– Det er grunn til å spørre om ikke det kan være på sin plass med en form for autorisasjon for granskere, på lik linje med revisorer og advokater, sier han til Dagens Næringsliv.
På rettssikkerheten løs
Granskinger blir stadig mer vanlig, både i privat og offentlig sektor. Valla-saken, Siemens/Forsvaret-saken og Statoil/Libya-saken er noen kjente eksempler, men listen er lang.
– Min magefølelse er antall personer som jobber med granskinger er tredoblet de siste tre årene, sier Dag Eidesvik fra konkurrenten KPMG til DN.
– Det er åpenbart en risiko for rettssikkerheten at det skjer granskinger utenfor myndighetsvernet og uten at det er regulert, sier Helge Kvamme, som peker på at granskingsoppdragene ofte blir lyst ut som anbudskonkurranser.
Tar grep
Offentlige granskinger reguleres til en viss grad gjennom forvaltningsloven, mens private granskinger reguleres av oppdragsgiver. Rettighetene til de granskede er nå gjenstand for – en gransking.
Både det private næringsliv og staten har funnet det nødvendig å dykke ned i materien, henholdsvis gjennom Advokatforeningens granskingsutvalg og Justisdepartementets Granskingskommisjonsutvalg.
– Trenger klare linjer
Advokatforeningens granskingsutvalg ledes at Cato Schiøtz og ble satt ned for et år siden. Det offentlige utvalget ledes av førstelagmann Arild O. Eidesen og legger fram sin innstilling innen 1. desember.
– Jeg pleier å si at granskinger er en vekstindustri. Og samtidig finnes det ingen regler for dette, sier Schiøtz til DN. Utvalgskollega Anne Helsingeng fra Deloitte sier det slik:
– Granskerne kan godt gå rundt som elefanter i glasshus uten at den som granskes har noen form for beskyttelse. Derfor er det viktig at både Advokatforeningen og det statlige utvalget får meislet ut klare retningslinjer, sier hun.
