Statoil og konsernsjef Helge Lund får fortsette med oljesandvirksomheten i Canada. (Bilde: Scanpix)

Vil ikke trekke Statoil ut av oljesandprosjekt

Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge, er skuffet over avgjørelsen.

– Å la Statoil fortsette i tjæresand viser både dårlig eierskap og dårlig lederskap, sier Gulowsen.

Forventninger

Greenpeace og World Wildlife Fund (WWF) har gått i bresjen for å stanse Statoils produksjon av tungolje i Alberta i Canada. Gulowsen er spesielt kritisk til at staten, som eier 67 prosent av Statoil-aksjene, gikk inn for å fortsette tjæresandprosjektet. Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) gjorde det klart allerede før generalforsamlingen at staten ikke ville stemme for forslaget.

Oljeministeren understreket samtidig overfor Stavanger Aftenblad at staten har en klar forventning om at Statoil overholder lover og regler og ligger i tet på miljø.

Blant aksjonærene som stemte for forslaget om å droppe tjæresandprosjektet, var Folksam, Den norske kirke og Storebrand.

– Greenpeace er svært fornøyd med at tunge og langsiktige eiere som Storebrand, Folksam og Kirken støttet vårt forslag. Det er tydelig at de evner å se det Statoil ikke ser: At tjæresand ikke er og aldri vil bli bærekraftig, sier Gulowsen.

Vannbruk

Miljøvernerne har tidligere trukket fram hensynet til urbefolkningen og den energikrevende og forurensende utvinningsprosessen som tungtveiende grunner til å la oljen bli i bakken.

Nå påpeker de også at Statoil bruker mye mer ferskvann i utvinningsprosessen enn tidligere anslått. Estimatet var 3 fat vann per fat olje, men en rapport fra Statoil viser at det er brukt 13 fat vann per fat olje så langt.

– Det enorme vannsluket som går med i tjæresandutvinningen har enorme konsekvenser for økosystemet og naturen, skriver WWF i en pressemelding.

Uvanlig høyt

Statoil sier at det store vannforbruket så langt var forventet. Det er nemlig brukt vann, i form av damp til injeksjon, i mer enn tre måneder før det ble produsert olje. Dermed er vann- og energiforbruk per fat unaturlig høyt.

– Vi startet dampinjeksjon i september 2010, men produksjonen fra vårt oljesandanlegg startet ikke før i januar 2011. Dette gjør selvsagt at utslipp og vannforbruk per fat er høyt. Nå som produksjonen er satt i gang, er utslipp og vannforbruk per fat bare en brøkdel av hva de var i 2010, sier Statoils mediekontakt for internasjonale oppstrømsaktiviteter, Bård Glad Pedersen, til NTB.

Statoil har planene klare for å redusere CO2-utslippene ved prosjektet med 40 prosent.

– Da vil utslippene være på nivå med gjennomsnittet med vanlig olje produsert for forbruk i Nord-Amerika, i underkant av 40 kilo per fat. Vi vil resirkulere 90 prosent av vann brukt i produksjon, i henhold til krav fra myndighetene, sier Glad Pedersen. WWF avfeier ambisjonene som utopiske.

EU-forbud?

Ifølge WWF skal Statoil ha bommet totalt i sine planer om å få 49 prosent av vannbehovet dekket fra et reservoar i bakken. Reservoaret skal ha vist seg å være et bitumenområde. Bitumen er tungolje.

– Statoil skal slite hardt med å kunne produsere olje fra tjæresand i fremtiden, når saltvannskilden de satset på å få halvparten av vannet fra viser seg å være tjære, sier Nina Jensen, fagsjef i WWF.

Statoil bekrefter overfor NTB at vannreservoaret ikke kunne brukes fordi vannet var i kontakt med bitumen.

– Dette innebærer at vi vil bruke vann fra andre reservoarer som innfrir myndighetenes krav og er i henhold til våre tillatelser, sier Glad Pedersen.

Ifølge Dagsavisen ønsker for øvrig miljøsiden i EU å innføre forbud mot bensin laget av oljesand fordi utslippene fra utvinningen er så store. Om EU går inn for et slikt forslag, kan bensin laget av oljesand bli ulovlig også i Norge, gjennom EØS-avtalen. EUs energikommisjon kommer 1. juli med en anbefaling til EU om innføring av drivstoffkvalitetsdirektivet.