Den tyske ubåten U-864 sank utenfor Fedje under andre verdenskrig.
Ubåten U-864 er tysk, og ble senket ved Fedje i Hordaland 9. februar 1945. Den skal inneholde 70 tonn flytende kvikksølv. (Bilde: Geoconsult)

Vil ikke heve U-864

  • Klima

Kystverket og Det Norske Veritas (DNV) har i dag levert sin vurdering av eventuell heving av U-864 til Fiskeri- og kystdepartementet.

Ubåtvraket kan ha så mye som 67 tonn kvikksølv om bord.

Konklusjonen er klar: Å dekke til ubåtvraket vil være minst risikofylt.

Størst risiko å heve

– Både hevings- og tildekkingsalternativet gir de ønskede miljøeffekter for vraket av U-864, forutsatt en vellykket gjennomføring. Likevel viser analyser og studier at risikoen for økt forurensing er større ved en heving enn ved en tildekking og Kystverket vurderer derfor tildekking som minst risikofylt, heter det i rapporten.

Kystverket og DNV har evaluert hevingsalternativet og tildekkingsalternativet med utgangspunkt i følgende kriterier:

  • Personellsikkerhet
  • Forurensning på lang sikt (i evighetsperspektivet)
  • Forurensning på kort sikt (under operasjonen)
  • Operasjonell sikkerhet
  • Gjennomføring og fleksibilitet

3.400 år

– Vi anbefaler derfor en tildekking av vrak og forurensede bunnsedimenter. Kystverket har med det lagt avgjørende vekt på miljørisikoen i sine vurderinger, men ser at også andre momenter kan vektlegges før endelig beslutning treffes, heter det i rapporten .

I sitt vurderingsarbeid har Kystverket mottatt 15 innovative løsninger samt tre tilbud på heving av vrakseksjonene av U-864 fra verdensledende aktører innen bergingsbransjen.

Å heve vraket er beregnet å koste cirka én milliard kroner.

Det anbefalte tildekkingsalternativet vil etter beregningene føre til veldig lite kvikksølvforurensning. Basert på at et 100 cm tykt isolasjonslag (sand eller liknende) legges over det 30.000 m2 store kvikksølvforurensede området, er det estimert at det vil ta 3.400 år før kvikksølvet transporteres gjennom tildekkingslaget.

På det tidspunktet er den beregnede årlige fluksen av kvikksølv til vannsøylen 0,3 g/år for hele området.

Uten tildekking er mengden ti tusen ganger så stor: Fluksen av kvikksølv til vannsøylen uten tildekking er estimert til 3.000 g/år.

– Vårt nabolag

Dermed har befolkningen på Fedje fått nok et tilbakeslag i kampen om ubåten og Fedje-ordfører Kristin Handeland er skuffet over vedtaket.

– Fra 1/1 2008 er det ikke lenger lov å selge kvikksølv i Norge. Da er det merkelig at vi har 67 tonn på havets bunn som vi bare skal grave over. Det er vårt nabolag, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Selv om det kommer til å være igjen rester etter kvikksølv på bunnen også etter en eventuell fjerning, mener hun at det å fjerne vraket og det kvikksølvet som ligger der er den beste løsningen. Handeland gir likevel ikke opp.

– Jeg har vært i møte med fiskeriministeren og har avtalt flere møter fremover, sier hun.

Funnet i 2003

Det var i 2003 at U-864 ble funnet av Sjøforsvarets KNM Tyr, utenfor Fedje i Hordaland.

– Vi har visst om U-864 veldig lenge, blant annet fordi kapteinen på HMS Venturer, som senket U-864, var på besøk i Bergen i 1961. Men vi visste ikke om lasten, har kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup fortalt til TU tidligere.

Han har vært pådriver for å finne vraket.

Tipset om den ubehagelige lasten kom i 2003, etter at en tysk ingeniør og amatørhistoriker, Wolfgang Lauenstein, hadde dykket ned i gamle arkiver og funnet spor etter båtens farlige last. Han varslet norske myndigheter i et brev sendt gjennom den tyske ambassaden i Oslo.

Anbefalte tildekking

I desember 2006 oversendte Kystverket en rapport til Fiskeri- og kystdepartementet der de anbefalte tildekking av vraket og de forurensede sedimentene ved hjelp av olivinsand, som har god evne til å binde kvikksølv. Det førte til ramaskrik i flere hordalandskommuner rundt Fedje.

Dermed ble det omkamp om vrakets skjebne.

Våren 2007 ble det holdt to høringer i Stortinget, hvor det blant annet kom frem forslag til andre metoder for heving av ubåten og fjerning av lasten.

En ny prosess ble innledet, denne gangen med konsulenthjelp fra Det norske Veritas, som overleverte sin rapport i sommer.

Sank i 1945

Historien om den tyske ubåten startet for snart 64 år siden. I krigens siste måneder la ubåten ut på et tokt med oppdrag å frakte krigsviktig materiale til Japan.

Blant lasten var deler til – og tegninger av – tyske Messerschmitt-fly og 1875 flasker med kvikksølv. Totalt 65 tonn som skulle brukes til våpenproduksjon.

Veritas har i sitt arbeid snakket med en tysk ubåtkaptein som gjennomførte en tilsvarende tur i 1945.

Han returnerte til Trondheim etter kapitulasjonen og har blant annet informert den norske prosjektgruppen om at kvikksølvlasten ble festet under kjølen på ubåten, som ballast.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.