VIKING LADY: Denne norske båten går på naturgass, og er dermed langt mer klimavennlig enn andre skip. Norge ønsker strengere klimakrav i skipsfarten, men flere u-land stritter imot. Så langt står forhandlingene i stampe. (Bilde: Eidesvik)
Bjurstrøm held briefing Takvam Mathismoen (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Vil ikke ha skipsregler

  • Motor

KØBENHAVN: En rekke vestlige land ønsker at skipsfart og luftfart må inn i en ny klimaavtale, men det kan det bli tøft å få til.

Kina, India, Saudi-Arabia og Bahamas sier at de rike landene kan stille krav til sine egne rederier, men ikke til deres.

Dersom bare de rike landene innfører klimaregler i skipsfarten, fører det trolig til at enda flere skip flagges ut til land uten utslippskrav. Det kunne gitt land som øystaten Bahamas store profitter.

Bjurstrøm held briefing Takvam Mathismoen
TRAVLE FORHANDLINGER: Hanne Bjurstrøm under forhandlingene i København. Skipsfarten er ett av de vanskelige områdene. Kjetil Malkenes Hovland

– Håper på konkurransefordel

– Disse landene holder stadig fast ved at klimakrav til skipsfarten er noe de rike landene må lage for sine egne rederier. Dermed håper de at egne rederier får en konkurransefordel på grunn av manglende krav, og kan samtidig tjene penger på å registrere skip på flukt fra klimakravene i de industrilandene, sier John Maggs fra den amerikanskbritiske miljøorganisasjonen Seas at Risk til danske Ingeniøren.

Økt verdenshandel gjør at både skips- og luftfartssektoren har økt sine utslipp kraftig i senere år.

– Alt er på skinner, begynner miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under en pressebriefing tirsdag ettermiddag. – Nei, spøk til side, dette er skikkelig vanskelig. Det aller vanskeligste er kampen mot klokka.

Avgifter på bunkersolje

Det danske vertskapet under klimamøtet i København har hyret inn Solheim til å finne ut hva som står i veien for å få luftfarten og skipsfarten inn i en ny klimaavtale, sammen med Singapores miljøvernminister Yaacob Ibrahim.

Det har vært omtalt at avgifter på bunkersolje kan gi hele 150 milliarder dollar til et klimafond, men dette skaper motstand.

– En rekke land advarer mot å gjøre en avgift på bunkersolje til en viktig inntektskilde i en ny klimaavtale. Dette er ikke noe u-landene ønsker, sier Solheim.

Ønsker å straffe

Solheim og Ibrahim skal også se på handelsspørsmål. Mange land ønsker nemlig økonomiske straffer mot land som ikke respekterer klimaavtalen, slik at det ikke blir noen fristeder som næringslivet kan flagge ut til for å slippe ut så mye CO2 som de vil.

– Det er vanskelig for Obama å få dette gjennom i senatet hvis man ikke kan straffe land som ikke deltar, sier Solheim.

Norge er likevel skeptiske til å blande handel og klima.

– Vi har ikke ønsket en slik sammenkobling. Sett fra amerikansk ståsted er dette mer en trussel det kan være nyttig å ha enn et virkemiddel som virkelig blir tatt i bruk. Blir det tatt i bruk, vil klimaprosessen komme i vanskeligheter. Dette er et virkemiddel som Obama trenger for å overbevise et skeptisk senat om at hvis man får for sterk konkurranse fra land som ikke overholder reglene, så har man virkemidler, sier Solheim.

– Kan velte en avtale

Debatten om handelsblokkeringer er et av de punktene som kan skape størst problemer i København, sier Solheim.

– Dette er et av punktene som kan velte en avtale.

Generelt står forhandlingene så langt i stampe.

Vil ha mer penger

– U-landene er misfornøyde med for små ambisjoner og for lite penger på bordet fra de rike landene, sier Solheim.

Norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm sier man har fått kortet ned forhandlingstekstene noe.

– Men fortsatt er det altfor lange tekster med for mange parenteser, sier hun. – Presidentskapet innkaller nå til ganske sene kveldsmøter, vi fortsetter utover natta.