%201012141325.jpg)
– Vi vil ikke frede kraftlinjer, men dette er avansert ingeniørkunst som vi er stolte over å ha fått dokumentert, sier riksantikvar Jørn Holme.
Boken “Kraftoverføringens kulturminner” ble i dag presentert på et seminar i Oslo. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Vi er stolte over dette arbeidet. For å forstå nåtiden og samtiden, er det viktig å forstå sin historie, sier NVE-direktør Agnar Aas. Han forteller at dette er trinn to i et prosjekt. For fire år siden ble kraftstasjonene dokumentert. Nå gjenstår dammene.
– Stolte
Boken ser på overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning. Den setter søkelyset på kraftledningene som transporterer strømmen fra produksjonsstedet, og på stasjonene som transformerer, kobler og fordeler elektrisiteten underveis mot forbruker.
– Uten kraftlinjer ville vi verken hatt industri eller velferd, sier riksantikvar Jørn Holme, som minner at det norske samfunn har forandret seg svært mye siden 1950.
– Vi skal være stolte av denne industrien. Vi er fortsatt avhengig av overføringslinjer.
– Perlekjeder
Statnetts sjef Auke Lont er svært fornøyd med tidspunktet boken kommer på.
– Sentralnettet er en forutsetning for dagens gode liv. Det er ikke bare en bærer av energi, men en del av kulturlandskapet, sier Auke Lont, og sammenligner sentralnettet med et perlekjede i landskapet.
– Situasjonen er at vi uten kraften ville vært et industrifattig land og det er heller ikke sikkert at vi ville hatt nødvendig teknologisk kompetanse til å utvikle oljeindustrien, sier Statnett-sjefen, som forsikret om at samfunnsutviklingen vil gå videre.
– Disse anleggene skal ikke vernes. Anlegg vil bli revet og tilpasset nye behov. Det fine med kraftmaster er at de kan fjernes helt.
Se bildeserie: Kraftnettets historie
