- Vil ha mer småkraft

  • energi

- Vi skal medvirke til at vi får flere gigawattimer fra småskala vannkraftverk, sier Olav Skeie i Foreninga for norske småkraftverk, som er foreningens offisielle navn. Den ble dannet for rundt et halvt år siden med det formål å oppnå forutsigbare stabile og langsiktige rammevilkår for denne næringen. De fleste som sitter på rettighetene til slike vannfall, er bønder og skogeiere.

Småkraftverk defineres som verk mindre enn 10 MW og større enn 1000 kW eller en årsproduksjon på maksimalt 60 GWh. Mikrokraftverk er mindre enn 100 kW, eventuell en maksimal kraftproduksjon på 600 MWh. Minikraftverk ligger mellom disse to og har en maksimal effekt på 1000 kW eller en produksjon på inntil 6 GWh i året. Ofte brukes småkraftverk som en felles betegnelse for alle slike verk.

Sparringpartner

- Vi vil bli oppfattet som næringspolitisk interesseorganisasjon på linje med foreningene for sol- , vind- og bioenergi, sier Skeie. Målet er å få 150 medlemmer i løpet av året. Det burde være mulig siden det finnes rundt 200 mikro- og minikraftverk i drift i Norge i dag. Etter andre verdenskrig hadde vi om lag 2000 små kraftverk.

Skeie tror en sterk satsing på små vannkraftverk kan være med på å redde en landsbruksnæring som går stadig trangere tider i møte. Dette kan være med på å få folk til å bo i distriktene, og burde veie tungt når Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) vurderer å gå med i slike prosjekt.

Dårlig prioritering

Olav Skeie spør hvorfor vi skal subsidiere vindmøller med investeringstilskudd og driftstilskudd tilsvarende halv elavgift, når man på enkelte steder kan bygge småskala kraftverk med en utbyggingspris på 1 kr/kWh. - Politikere burde prioritere bedre. De bør jevnstille alle fornybare energikilder og starte med de billigste først. Da tror vi at småskala vannkraft ofte kommer godt ut i forhold til både vind-, sol- og bølgekraft.

Han finner det merkelig at Energimeldingen gir måltall for vindkraft og vannbåren varme, men ikke noen måltall for småkraftverk. Etter hans mening bør alle kommuner ta inn i sin rullerende kommuneplan en oversikt over småkraftverksprosjekter, slik blant annet Stor-Elvdal og Sirdal kommune har gjort. Dersom en samtidig i forkant oversender disse plandokumentene til fylkets miljøvernavdeling, kan kontroversielle prosjekter i forhold til almene hensyn lukes bort.

Han ønsker seg en samlet plan for de små vannkraftverk, som et nasjonalt styringsredskap. Ut fra det tallmaterialet vi har i dag, tror Skeie det er mulig å få rundt 3 TWh fra mikro- og minikraftverk. På småkraftverk regnes det med at rundt 7 TWh er utbyggbart.

Samlet kan småkraftverk gi store inngrep, men de fleste småkraftverk er elvekraftverk uten magasin. De er reversible i den forstand at de lager små inngrep i naturen og enkelt kan fjernes. - Vi bygger tross alt ingen Alta-demning, sier Skeie med et smil.

Flaskehalser

Skeie synes at mye av saksbehandlingen hos fylkesmennenes miljøvernavdelinger kan oppleves som en flaskehals for de som vil bygge småkraft. En annen flaskehals er "kjellerleverandører" som leverer tjenester og produkter som ikke helt holder mål. Heldigvis har Vannkraftlaboratoriet ved NTNU startet arbeidet med en kontroll- og sertifiseringsordning for turbiner og mekanisk utstyr til små kraftverk. Det er også viktig å styrke vannkraftkompetansen på NTNU siden de store kraftverksutbyggingenes tid begynner å bli historie.

Noen lokale energiverk inntar en arrogant holdning til bygging av lokale småkraftverk. - De tror fortsatt vi lever i en tid hvor de kunne erverve private fallrettigheter for "en tønne salt", sier Skeie.

Han fremhever også at et viktig fortinn med distribuert kraftproduksjon er reduserte nett-tap. Mange nettselskaper nekter å anerkjenne denne verdien av distribuert kraft, i forskriften uttrykt som "negativt nettap". Nå betaler enkelte nettselskaper inntil tre øre pr. kilowattime for denne verdien.