Eksplosjonen ved West Fertilizer i Waco i Texas fikk ekstra store konsekvenser fordi anlegget lå så tett inntil øvrig bebyggelse. Nå vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ha nye krav i Norge. (Bilde: Reuters/NTB scanpix)

FARLIG INDUSTRI

Vil ha krav til sikkerhetssone rundt farlige anlegg

DSB vil komme med forslag til nye krav.

Anlegget til West Fertilizer, som i mange medier er omtalt som en gjødselfabrikk, ligger kloss oppå bebyggelse og i umiddelbar nærhet til blant annet en barne- og ungdomsskole.

Men heller ikke i Norge er det i dag konkrete krav til avstand fra anlegg som håndterer farlige stoffer, og som utgjør potensiell fare fare for omgivelsene.

Vil ha nye krav

Kravene til avstand fra anlegg som reguleres av storulykkeforskriften, vurderes i dag fra sak til sak.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) varsler nå krav om strengere regler for etablering av farlige anlegg i nærheten av bebyggelse.

– Vi er i ferd med å etablere akseptkriterier for avstand fra anlegg til tredjeperson. Det går på avstand til næringsvirksomhet, boligområder og ikke minst særskilt sårbare objekter som skoler og barnehager, sier senioringeniør Jan Røed i DSB.

Vil regelverket få tilbakevirkende kraft?

– Nei, det vil det neppe, og det er ennå ikke klart hvordan regelendringene blir implementert. Dette er et forslag vi vil foreslå overfor Justisdepartementet, sier Røed.

Les også: – Sikkerhet bør være en del av ingeniørutdanningen

West Fertilizer-anlegget i Waco ligger tett inntil bebyggelse.
West Fertilizer-anlegget i Waco ligger tett inntil bebyggelse. Google Earth

Flere boligområder

Årsaken til at DSB vil be om kriterier for såkalte "hensynssoner" mellom anlegg og bebyggelse, er en en utvikling de har sett over tid.

– Vi ser at mange industriområder er i endring. Det kommer gjerne en helt ny type aktivitet i området, som etableres nærmere og nærmere anleggene. Vi har hatt problemstillingen på bordet mange ganger, og nå må vi vurdere å gjøre noe generelt rundt det, sier Røed, som nevner industriområdet ved Brødrende Sunde i Ålesund som et eksempel.

I dag er kravet til eksisterende anlegg, som reguleres av storulykkeforskriften, at forholdet til omgivelser skal "ivaretas med tekniske og organisatoriske forhold". I tillegg skal man vurdere krav til arealmessige begrensninger, såkalte hensynssoner.

700 meter unna

Kriterier for avstand til potensielt farlige anlegg ble også etterlyst da Porsgrunn kommune behandlet en områdeplan for nærområdet til Herøya industripark for noen år tilbake.

Her oppbevarer gjødselprodusenten Yara ammoniakk i en det som en gang var verdens største ammoniakktank.

Resultatet ble at det i dag er lov å etablere boliger inntil 700 meter fra ammoniakktanken.

– Ingen sammenheng

HMS-sjef i Yara-konsernet Jan Petter Fossum mener hendelsen i Texas ikke kunne skjedd ved deres anlegg.

– Vi vet foreløpig ikke hva som har skjedd i USA, og det er ingen grunn til å koble våre ammoniakk-tanker til eksplosjonen i Texas. Faglig sett kan ikke ammoniakk i seg selv eksplodere alene, sier Fossum.

Han viser blant annet til Texas-anlegget trolig er et distribusjons- og salgsanlegg, og ikke en fabrikk.

Myndighetenes aksept

– Alle våre anlegg er sikret mot alvorlige hendelser. Vi har ulike risikoanalyser , høy prosess-sikkerhetsstandard og alle våre anlegg er innenfor akseptkriteriene som myndighetene opererer med, sier Fossum.

For fem år siden var beboere i nærheten av gjødselprodusentens anlegg bekymret for at tanken hadde innvendige sprekker og kunne kollapse. I 2008 ble tanken innvendig inspisert. Det var da 28 år siden sist.

Fossum var fabrikksjef på Herøya da kontrollen ble gjennomført, og sier dette inspeksjonsintervallet er normalt for tanker av denne type atmosfæriske tanker.

Oppgraderte

– Tanken ble kontrollert uten at vi fant noen sprekker eller andre feil. Vi gjorde tiltak som gjør at tanken nå er i henhold til dagens beste tilgjengelige teknologi, sier Fossum.

Ammoniakktanken på Herøya har dobbeltvegger, noe som skal sørge for at en eventuell lekkasje renner ut i et hulrom.

– En eventuell lekkasje vil dermed bli samlet opp i den ytre tanken, og omgivelsene vil ikke bli berørt, sier Fossum.

Selv om det tidligere har vært to eksplosjoner på gjødselfabrikken på Herøya, i henholdsvis 1985 og 2008, sier Fossum at anleggene er sikre. Det bekrefter DSBs Jan Røed.

– Risikoen ved Herøya er utslipp av giftige gasser, ikke eksplosjon. Det har skjedd mindre lekkasjer, men ikke i farlige konsentrasjoner, sier Røed.

Les også:

Dette er verdens letteste materiale

Prøver å forstå styrken til aluminium

Dette tauet er like sterkt som stål