(Bilde: Igor Kryzhko/colourbox.com)
BEDRE BYGG: En ny forsikringsordning for byggefeil kan bli innført for å minske antallet feil i byggenæringen. Bildet er fra stormen som ødela et bygg i Haugesund tidlig i uka. (Bilde: Alf-Robert Sommerbakk/Haugesunds Avis)

Vil ha klima inn i bygg-utdanningen

  • Bygg

Mens klima i stor grad blir tatt hensyn til ved planlegging av hus, er undervisning om klimahensyn ved planlegging av boligområder nesten fraværende.

- Du kan ikke ta hensyn til klimaendringer hvis du ikke allerede har lært å ta hensyn til klima. Derfor vil jeg ha mer klima inn i arealplanleggingen, sier Harald Norem, NTNU Bygg.

Mer fokus

Professoren har ansvar for veiplanlegging ved NTNU.

- Sånn sett er jeg glad for klimadebatten. Den gir større fokus på hvor viktig det er å ta hensyn til klima i infrastrukturen, sier Norem.

Bygninger kan løse klimaproblem



Infrastruktur avgjørende

Han mener det er tre områder ingeniørstudentene bør lære mer om innen infrastruktur. Det er hensyn til enkeltboliger, tomtevalg, tomteplassering og internt veinett - og lokalisering og utforming av boligområder.

- I det siste har vi vært dårlige til å tenke klima når vi lokaliserer, fordi vi må ta de områdene som er tilgjengelige, sier Norem.

Ved konstruksjon av boliger tas det hensyn til vindstyrker, slagregn og snømengder. Men ved utforming av tomter og boligområder mener Norem vi har lite tradisjon for å tenke klima.

Dialog fagområder imellom

Norem mener også at ingeniørstudentene må få forståelse for hvor viktig klimaet er, og hvor avgjørende det er å henvende seg til andre fagfolk når det blir nødvendig.

- Planleggere må ha et visst grunnlag for å forstå problemstillingene og å vite når det er nødvendig å konsultere videre spesialkunnskap. Noe av problemet i dag er at klimaet i for liten grad blir tatt hensyn til nettopp fordi planleggerne ikke vet når det er viktig å trekke dette inn i planleggingen, eller kanskje hvor de skal henvende seg, sier Norem.

Han sikter blant annet til kunnskap om skredfare, drenering og vind- og snøforhold der nye veier eller boligområder planlegges.

Ikke bare ekstreme områder

Professoren mener en av de store utfordringene i arealplanleggingen ligger i at vi vet lite om hvilke områder som vil bli utsatt for alvorlige klimaendringer de neste årene.

- På mange måter har vi bygd opp kunnskaper om hvor det er ekstreme forhold. De "halv-vanskelige" områdene har vi lite kunnskap om, og også få løsninger - og det er disse områdene som sannsynligvis blir vanskelige ved ytterligere klimaendringer, sier Norem.

BNL ser på saken

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Sverre A. Larssen, synes Norems synspunkter er tankevekkende.

- Vi er nødt til å ta opp dette. Klimaendringer kommer vi ikke utenom, og det koster samfunnet veldig mye når fagfolk ikke har kunnskap om klimahensyn i forhold til infrastruktur, sier Larssen.

Han frykter at folk skyver problemet foran seg, og at BNLs medlemmer ikke tar innover seg hvor alvorlig temaet er. - Vi må fortelle dem om konsekvensene, for det nytter ikke å snakke om klimaendringer generelt. Vi må vise dem hva som blir konsekvensene spesielt for vår måte å bygge på, sier han.

- En utfordring

BNL-lederen er også enig i at det at utdanningen stadig blir spissere medfører at ingeniørene kan få et mindre totaloverblikk over utfordringene i et prosjekt.

- Her er jeg enig med Norem i at det er en utfordring å få ulik fagkompetanse til å kommunisere sammen. Når man ikke har et større overblikk, vet man heller ikke hva man skal ta hensyn til utenom sin egen spisskompetanse, sier Larssen.

Han mener næringen må tenke annerledes i byggeprosjekter nå enn tidligere:

- Det blir mer vind, mer regn og mer ekstreme værforhold. Skred og jordras skjer mye oftere enn før, noe som har mye å si for plassering av boligområder. Det blir generelt mer utfordrende å bygge, og i fremtiden må vi nok bygge mer differensiert enn det vi gjør i dag: Det blir enda større forskjeller på å bygge i Hedmark og på Vestlandet, noe byggeforskriftene også må gjenspeile, sier Sverre Larssen.



Bygninger kan løse klimaproblem