Vil ha Genkrim

Professor Tor-Henning Iversen ved Plantebiosenteret på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ber om at det opprettes et nasjonalt Genkrim-laboratorium. Dette skal være en parallell til Økokrim og overvåke genmodifisering av planter.

Sammen med fylkeslandbruksdirektør Tore Bjørkli i Sør-Trøndelag har Plantebiosenteret søkt Landbruksdepartementet om å få etablere det første norske laboratorium for nasjonal kontroll på området.

Debatten om hvordan moderne landbruk kan gi uforutsette negative konsekvenser, er blitt høyaktuell etter utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke. Mange frykter at bruk av genteknologi kan gi genetisk forurensning fra planter over landegrensene. Derfor er det etter Iversens mening på høy tid å få et nasjonalt kontroll-laboratorium her i landet.

Velegnet

Bak initiativet ligger også et regionalt ønske om større grad av desentralisering av denne type virksomhet. I stor grad har slike oppgaver vært lagt til det sentrale Østlandsområdet representert ved Matforsk og Veterinærinstituttet.

Plantebiosenteret oppgir at de har laboratorier og veksthus som er godt tilpasset en slik oppgave, og senteret kan forbedres ytterligere for å tilfredsstille de krav myndighetene stiller til arbeid med genmodifiserte organismer.

Idé fra 1998

Ideen om et nasjonalt laboratorium for kontroll av genmodifiserte planter fikk staben ved Plantebiosenteret på Dragvoll allerede i 1998. For å konkretisere et slikt prosjekt, ble det våren 1999 gjennomført en nasjonal undersøkelse for å kartlegge behovet for et slikt laboratorium. Matvarekjeder, forskningsinstitusjoner, miljøorganisasjoner og faginstanser ble forespurt, og alle mente tiden var kommet for å etablere en slik institusjon.

Lokalene til det nedlagte ScanPlant på Kongsvinger ble foreslått som det mest aktuelle sted for etablering av laboratoriet. Hensikten med å velge Kongsvinger var å gjøre laboratoriet nøytralt og uavhengig av etablerte organer. Men etter en del forhandlinger med myndighetene ble konklusjonen at Kongsvinger ikke ville være det riktige sted, blant annet på grunn av manglende fagmiljø og dårlig økonomisk basis for drift.

Risikoen for bivirkninger

Hensikten med genmodifisering å forbedre en organisme, for eksempel å gjøre en plante mer motstandsdyktig mot insekt- og soppangrep. Men endringen kan også ha negative virkninger.

I genmodifiserte planter settes det inn såkalte markørgener. Dette er merkelapper – hjelpegener – som skal gjøre det mulig å gjenkjenne genmodifiserte planter. Markørgenene har imidlertid den ulempen at de blant annet kan fremkalle allergiske reaksjoner og utvikle resistens mot antibiotika hos dem som spiser genmodifisert mat. Når markørgenene kommer inn våre fordøyelsesorganer, kan de flytte over fra matvaren til de naturlig forekommende bakterier i vår tarmflora. Dermed kan disse bakteriene bli utilsiktet genmodifiserte og antibiotikaresistente.

For å redusere denne risikoen arbeides det med å finne erstatninger for markørgenene som ikke har slike bivirkninger.