ETTERLYSER. Avfallsbransjen etterlyser bedre klassifisering av offshoreavfall, men det er begrenset med plass på plattformene. Det er et problem, mener SFT. (Bilde: STATOIL)

Vil ha bedre avfallssporbarhet

  • Olje og gass

Farlig avfall

Ca. 88 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2006. Det betyr at mye kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i kloakken eller dumpet direkte i naturen.

Hovedgruppene farlig avfall med ukjent håndtering er:

  • ca. 36 000 tonn oljeholdig vann, slopvann og lignende fra Forsvaret, sjøfart, transport, verksteder, offshorevirksomhet, fangst, fiske og landbruk
  • ca. 7 000 tonn tungmetallholdig avfall
  • ca. 32 000 tonn impregnert trevirke
  • ca. 13 000 tonn annet farlig avfall

KILDE: Miljøstatus i Norge

– Vi er nødt til å vite innholdet på avfallet for å kunne behandle det på den riktige måten, sier markedsdirektør i Franzefoss Gjenvinning AS, Kjell-Ole Heggland, som leder selskapets offshoresatsing.

Vanskelig å følge avfallsstrømmen

Franzefoss Gjenvinning behandler hvert år mellom 50 000 og 60 000 tonn offshoreavfall. Selskapet har flere anlegg for behandling av denne type avfall.

De to største befinner seg på Eide og på Knarrevik i Bergensområdet. Her gjennomfører Franzefoss Gjenvinning nå et internt studium for bedre å kunne strukturere og mer presist kunne klassifisere avfallsstrømmene fra offshorebransjen.

– I dag kan det være vanskelig å følge flytende avfallsfraksjoner i verdikjeden fra a til å. Alt blir deklarert under transport, men det kan være mange ledd med omlastinger. Det kan derfor være vanskelig å følge den direkte avfallsstrømmen på noe som er flytende. Vi må vite eksakt hva det er vi behandler, sier markedssjefen.

Samarbeid

Han understreker at det er viktig med et tettere samarbeid og kommunikasjon med alle aktørene i offshorebransjen for å optimalisere verdikjeden fra avfallsprodusent til behandlingsanlegg.

– I Norge har vi kommet langt på dette området, og det er naturlig at vi som behandler avfallet får fremmet vårt syn på hvordan aktørene i verdikjeden kan sikre enda bedre sporbarhet og mer detaljerte deklarasjoner.





– Ikke oppdatert

Dette har Norsk forening for farlig avfall (NFFA) arbeidet med i flere år, forteller styreformann Roar Hansen.

– Vi mener at klassifiseringen ikke er oppdatert til dagens virkelighet.

NFFA anser at dagens oppføringer i den europeiske avfallslisten ikke lenger er egnet til inndeling og klassifisering av avfall fra boring og drifting av olje- og gassbrønner, blant annet fordi teknologien har endret seg.

Hansen mener at alle parter kan tjene på en bedre klassifisering:

– Det har også et kostnadsperspektiv. Avfallsbesitter kan tjene på at avfallet blir behandlet i riktig miljøtilpasset klasse.

Må være gjennomførbart

I 2006 ble om lag 36 000 tonn oljeholdig vann og slopvann fra blant annet sjøfart, transport og offshorevirksomhet ikke behandlet i samsvar med regelverket, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SFT).

– Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene. Vi har fulgt avfall fra sokkelen til land, men har ikke funnet noen alvorlige avvik, sier sjefingeniør i SFT, Per Antonsen.

Han mener at en del oljeholdig vann også feilaktig blir omdefinert til produkter når det kommer til land.

– De tekniske begrensningene på plattformene er også et problem. Det er begrenset med antall tanker og det er begrenset med plass. Det viktigste er at dette avfallet ikke havner i naturen, og det tror vi ikke at det gjør. SFTs kontrollaktiviteter mot bransjen vil fokusere på avfallsstrømmene for å sjekke dette.

– OLF er ikke motstander av en endring så lenge det fører til faktiske forbedringer og at det er gjennomførbart ute på en plattform. Vi avventer nå innspill fra de store aktørene, sier rådgiver i OLF, Egil Dragsund.