RASKERE: Transportkomiteen vil at nye jernbanelinjer skal dimensjoneres for 250 km/t nå, så dyre ombygginger kan unngås senere. (Bilde: Mona Strande)

Vil ha 250 km/t som standard

Det er i transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling til årets statsbudsjett de skriver at alle nye linjer langs potensielle høyhastighetsstrekninger skal dimensjoneres for 250 km/t.

Knut Arild Hareide
Vil fjerne hindrene INGEN BEGRENSNING: Leder i transportkomiteen, Knut Arild Hareide, vil fjerne begrensningene for en eventuell høyhastighetsbane i fremtiden. Mona Strande

Vil fjerne hindrene

– Vi holder på med et betydelig inter-city arbeid i østlandsområdet som vi må sikre fremdriften til. I tillegg utredes høyhastighetstog, og siden det skal inn i nasjonal transportplan om 3,5 år er det viktig at vi ikke gjøre arbeid på disse strekningene de neste tre årene som kan hindre eller ikke være i samsvar med en eventuell høyhastighetsutbygging, sier transportkomiteens leder Knut Arild Hareide (KrF).

Årsaken til at de har lagt seg på 250 km/t er ifølge Hareide at denne hastigheten har vært definisjonen på høyhastighet i flere utredninger:

– Det er klart at det er stor forskjell på 200 og 250 km/t. Det går på den tidskritiske grensen mellom når man velger tog fremfor andre fremkomstmidler. Samtidig er 300 eller 350 km/t ikke aktuelt i de fleste områdene hvor det planlegges arbeid de neste tre årene, sier Hareide.

250 Oslo–Ski

– Betyr dette at alle inter-city-tog skal gå i 250 kilometer i timen?

– Vi legger den føringen nå, men det er ikke sikkert det vil gå så fort på alle strekninger. Vårt poeng er at arbeidet vi gjør nå ikke skal legge noen begrensninger for eventuelle hastighetsbaner som kan vedtas allerede fra 2013, sier Hareide.

Transportkomiteen mener ikke at påbegynte arbeider og utredninger skal stoppes opp for å dimensjoneres for nye hastigheter, men at prosjekter som ikke har kommet lenger enn at dimensjoneringsspørsmålet fortsatt står åpent skal velge 250 fremfor 200 km/t.

– Vi mener for eksempel at Oslo–Ski er et godt eksempel på en strekning som bør dimensjoneres for 250 kilometer i timen, sier Hareide.

Ikke mulig overalt

Lars Erik Nybø leder arbeidet med høyhastighetstog i Jernbaneverket. Han er usikker på hvor presist han kan tolke transportkomiteens "krav":

– Strekninger som nå er inne i NTP ligger stort sett i inter-city-området. Der vurderer vi 250 km/t opp mot andre hensyn, men at alt skal dimensjoneres for 250 km/t blir en litt grov forenkling. Det er ingen steder man kan legge seg på 250 km/t uansett, men vi designer banene med tanke på at vi skal konkurrere i et marked og ha konkurransedyktig reisetid. Så i utgangspunktet er ikke dette særlig problematisk i forhold til det vi gjør i dag, sier Nybø.

Fornuftig men dyrt

Sivilingeniør Kathrine Gjerde i Rambøll har bred erfaring som rådgiver på jernbaneprosjekter. Hun mener transportkomiteens holdning er fornuftig:

– Generelt er det ikke noe problem med den stive kurvaturen 250 km/t krever utenom i områder hvor bebyggelse, vann og lignende hindrer det. Oftest skal du jo bremse ned for å stoppe toget der det er bebyggelse, så da er det ikke problematisk med krappere kurvatur i de områdene. Det virker fornuftig at de vil legge 250 km/t til grunn og ha det som utgangspunkt når nye linjer skal dimensjoneres, men det blir et spørsmål om prisen man er villig til å betale for å få det til, sier Gjerde.