PRESSET: Carl I Hagen mener at det er mye som tyder på at StatoilHydro og de andre Gjøa-aktørene har blitt presset til å betale 125 millioner for noe de ikke vil ha. (Bilde: Scanpix)

Vil gå videre med Gjøa-hestehandelen

  • Olje og gass

Som medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har Hagen stilt en rekke kritiske spørsmål omkring hestehandelen om Gjøa-utbyggingen.

– Dette må vi undersøke videre. Svarene bekrefter at her har aktørene blitt presset til å betale 125 millioner for noe de ikke vil ha. Det er ikke en rettssikkerhet som Frp kan akseptere.

Presset politisk

I fjor sommer inngikk Sogn og Fjordane fylkeskommune og StatoilHydro og de andre Gjøa-eierne en millionavtale som sikrer den øde øya Lutelandet både ny infrastruktur og muligens en vindmøllepark. Dette gjorde StatoilHydro og de andre Gjøa-partnerne for å slippe å hente strøm fra Lutelandet.

– Departementet skriver i sitt svar på første spørsmål at de la forholdene til rette for en prosess mellom StatoilHydro og aktørene i Sogn og Fjordane. Hva mener de med å legge forholdene til rette, spør Hagen, som mener det er åpenbart at daværende olje- og energiminister Åslaug Haga hadde store problemer med denne saken. Hun hadde tidligere i fjor vår lovet at strømmen skulle hentes fra Lutelandet.

– Hun hadde drevet valgkamp i Sogn og Fjordane og det var åpenbart en vanskelig politisk situasjon, sier Hagen, som også reagere på departementets svar på spørsmålet om Petoros deltakelse i investeringer på Lutelandet er innenfor Petoros mandat?

– Vi spurte om departementets mener dette ligger innenfor Petoros mandat, og får til svar at Petoros vurdering var at en slik beslutning var innenfor Petoros formål som forvalter av SDØE. Det var ikke det vi spurte om, sier Hagen. Han mener at det er mye som tyder på at Teknisk Ukeblads redaktør Tommy Rudihagen hadde rett i sin leder, som spør om dette kunne skjedd i Nigeria.

Les Tommy Rudihagens leder:

Spørsmålene

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har stilt disse fire spørsmålene til departementet:

1. Tok Olje- og energidepartementet initiativ overfor fylkeskommunen for at anken skulle bli trukket, og rammes ikke et slikt tiltak av lovbestemmelser mot myndighetsmisbruk?

2. Gjorde departementet noe for å hindre StatoilHydro i å tilby penger til Sogn og Fjordane for å få endret et politisk vedtak?

3. Foretok departementet seg noe overfor StatoilHydro da departementet ble kjent med at selskapet tilbød kompenserende tiltak til et myndighetsorgan for å endre et politisk vedtak.

4. Mener departementet at Petoros deltakelse på Lutelandet er innenfor Petoros formål som statens forvalter av SDØE- rettighetene?