Vil fjerne bakteriefeller

  • energi

Lokalene til norsk næringsmiddelindustri og norske slakterier kan inneholde mange gjemmesteder der farlige bakterier får overlever selv det mest nitidige renhold. Det samme gjelder norske sykehus som sliter med smitte og bakterier de ikke blir kvitt.

Leder av teknisk institutt ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), professor Torgeir Lyngtveit, ser et behov for forskning og nytenkning. – Vi vet at keramiske fliser og fugemasse ikke er vanntett. Der vann kan trenge inn, kan også bakterier få innpass. Da vil ikke verken rengjøring eller gassbehandling hjelpe.

Fliser er likevel mye brukt både i slakterier, næringsmiddelindustrien og sykehus.

Bakteriefeller

Men det er ikke bare overflatekledningen på vegger og gulv som bekymrer NLH-professoren. – Midd og annet utøy vil trekke inn i sprekker. Der kan de leve godt av proteiner, hudpartikler, flass og annet som lett samler seg.

Lyngtveit er skeptisk til bruk av listverk i lokaler der hygiene er en kritisk faktor. Han ser sprekker mellom dørlister, taklister, gulvlister og underlaget som en potensiell utklekkingsanstalt for utøy som ingen ønsker i næringsmiddelindustrien. – Plassering og utforming av elektriske stikkontakter er også verdt å se på. Det er ingen som har tenkt på bakterier når regelverket for renhold er utformet. Du får sjekke forskriftene, men jeg kjenner ikke til noen som er gode nok.

Åpen for nytenkning

Statens Næringsmiddeltilsyn er ansvarlig for de fleste forskriftene som regulerer slakterier og næringsmiddelindustrien. Gjeldende forskrift er generelt utformet. Blant annet heter det at gulvet skal være vanntett, lett å rengjøre og desinfisere, og at det ikke skal kunne råtne. Vegger skal være glatte, bestandige og vanntette med lyst vaskbart belegg til minst to meters høyde, i slakterier til minst tre meters høyde.

– Man bør alltid være åpen for andre måter å løse ting på, selv om det er tradisjoner som følges, sier rådgiver Bjørn Gondrosen i Statens næringsmiddeltilsyn (SNT). Han avviser ikke Lyngtveits tanker. – Men det som er viktig, er hva som skjer i det praktiske liv. Om bakteriene trenger gjennom flisbelegget, er det kanskje et minimalt problem.

Gondrosen sier det har vært en markant økning i infeksjoner forårsaket av campylobakter, en bakterie som gjerne forbindes med fjærkre. Denne økningen faller sammen med at det tilbys langt mer ferskt kyllingkjøtt enn tidligere.

Lønnsomt

Lyngtveit ser paralleller mellom næringsmiddelindustrien og sykehus, hvor bakterier og smitte er et stort problem. – Jeg tror ikke det skyldes dårlig renhold. Personellet er godt skolert, men sykehusene blir likevel ikke kvitt bakteriene. Arkitektene og de som prosjekterer bygningene, er nok ikke i tilstrekkelig grad skolert i å tenke bekjempelse av bakterier. Jeg tror man må vurdere helt andre materialer enn i dag. De må være sveisbare, og også festene mellom maskiner og gulv må være forseglet.

Lyngtveit mener det er store muligheter for å tjene inn igjen investeringer til forskning og utvikling. – Jeg vil tro at det reises nye driftsbygninger bare i landbruket for 200 millioner kroner i året. Mye er nedslitt, og det er behov for fornying. Samtidig har både kugalskapen og munn og klovsyken i Europa ført til større fokus mot hygiene. Bedre byggløsninger og bedre innredning kan gi enorme besparelser på forvaltning, drift og vedlikehold.

Han ser Matforsk som en naturlig partner. – De er gode på mat, mens vi har et sterkt miljø innen tekniske fag. Sammen kunne vi søke om midler. De med mikrobiologisk kompetanse fra medisinske miljøer vil også kunne bidra med mye. Men vi skal jo ikke bare finne problemer, vi skal også løse dem. Industripartnere er nesten de mest interessante samarbeidspartnerne. Det kunne være en stor entreprenør eller en leverandør av overflatebelegg. Et treårs prosjekt ville gi oss fasiten på bordet, og allerede etter ett år ville vi vite mye.