Partnerskapet sendte i dag såkalt plan for utbygging og drift (PUD) av feltet og plan for anlegg og drift (PAD) for LNG-anlegget til myndighetene.
Første på LNG
Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet og det første gassprosjektet i Europa basert på produksjon av flytende nedkjølt naturgass (LNG). Prosjektet, som bygges ut over flere faser, er beregnet å koste rundt 46 milliarder kroner.
– Snøhvit er det største industriprosjektet i Nord-Norge noensinne, uttaler konserndirektør Henrik Carlsen i forretningsområdet Undersøkelse og produksjon Norge i Statoil.
Ringvirkninger
Prosjektet kan gi økonomiske ringvirkninger i regionen. Det omfatter feltutbygging til havs og rørledning inn til Melkøya ved Hammerfest, hvor det skal bygges mottaksanlegg og anlegg for nedkjøling av gassen.
Fire store spesialtankskip, som ennå ikke er bygget, settes i fart mellom Hammerfest og mottaksterminaler for LNG i USA og Sør-Europa.
Utbyggingen starter våren 2002, og anlegget skal være i produksjon i 2006. I anleggsfasen sysselsetter prosjektet inntil 1200 årsverk på Melkøya. Driften av anlegget, som vil gi rundt 180 faste arbeidsplasser i Hammerfest-området, er planlagt å vare til rundt 2030.
Salg til Europa og USA
Partnerne i Snøhvit har forhandlet fram kontrakter om et årlig salg på individuell basis av over 5,6 milliarder kubikkmeter LNG til kjøpere i USA og Sør-Europa. Det forutsettes at gasskontraktene og avtalene med rederiene signeres i oktober.
Navn på gasskjøpere og rederier/verft offentliggjøres etter signeringen av kontraktene.
Alt på havbunnen
Utbyggingen omfatter utvinning av gass- og kondensatforekomstene i Snøhvit-området, som ligger om lag 130 kilometer fra kysten av Vest-Finnmark. De tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross bygges ut med innretninger på havbunnen som styres fra et ilandførings- og utskipingsanlegg på Melkøya. Dermed blir det ingen installasjoner på havoverflaten.
I løpet av feltets levetid skal det bores i alt 21 produksjonsbrønner og én brønn for injisering av karbondioksid.
Brønnstrømmen, som består av gass og kondensat (lettolje), skal føres ubehandlet fra feltene til land gjennom en 160 kilometer lang rørledning. Dette er den lengste transportavstanden for ubehandlet brønnstrøm knyttet til noe utbyggingsprosjekt på norsk sokkel.
Snøhvit er også den første havbunnsutbyggingen hvor alle funksjoner på feltet skal fjernstyres fra et landanlegg.
Injiserer CO 2
På Melkøya skilles kondensat og flytende petroleumsgass (LPG) ut fra brønnstrømmen og eksporteres som egne produkter. Naturgassen blir videre nedkjølt til -163 grader celsius - ved denne temperaturen går den over til væskeform.Transporten av LNG til markedet skjer med spesialskip bygget for denne lave temperaturen.
Teknologiske valg er basert på beste tilgjengelige teknologi. Karbondioksid som følger med gassen fra feltene til land skal skilles ut og transporteres tilbake til feltet i en egen rørledning for injisering i et havbunnsreservoar.
Hensyn til fisket
Barentshavet er et viktig område for norske fiskeriressurser, og det blir tatt optimale hensyn til fiskerinæringen i forbindelse med utbyggingen. Det vil være mulig å føre trålredskaper over alle installasjoner.
Statoil er operatør for Snøhvit og har en andel på 22,29 prosent. De øvrige rettighetshaverne er TotalFinaElf (18,40 prosent), Gaz de France (12 prosent), Norsk Hydro (10 prosent), Amerada Hess (3,26 prosent), RWE-DEA (2,81 prosent) og Svenska Petroleum (1,24 prosent). Statens direkte andel er 30 prosent.
Prosjektet krever godkjenning av Stortinget.
