Når deponiet for farlig uorganisk avfall på Langøya (bildet) blir fullt, må vi finne et annet sted å gjøre av flygeasken, som i dag blandes med svovelsyre og deponeres som gips. (Foto: NOAH AS)

OIW PROCESS

Vil bruke oljeteknologi til å rense flygeaske: – Overrasket over hvor lite det er satset på dette

For å gjenvinne tungmetaller.

Norge kan ta førersetet førersetet i utviklingen av ny teknologi innenfor behandling av giftig flygeaske, skriver selskapet OiW Process i et innspill til Klima- og miljødepartementet.

Men da må vi slutte å blande asken med svovelsyre deponere den som gips. Asken inneholder nemlig mange stoffer som kan gjenvinnes.

OiW Process utvikler ny teknologi for å ufarliggjøre flyveaske ved å fjerne tungmetaller basert på mekanisk separasjon av tungmetallene fra restasken.

Mye tungmetall

Flygeaske utgjør i dag omtrent 70 prosent av alt uorganisk avfall som deponeres på Noahs deponi på Langøya i ytre Oslofjord, ifølge en rapport konsulentselskapet Mepex har laget for Miljødirektoratet.

Fra 2022 vil imidlertid Langøya være full, og myndighetene leter derfor etter et nytt lagringssted. Nylig konkluderte Miljødirektoratet med at de gamle kalkgruvene i Brevik var best egnet som deponi.

Flygeasken kommer hovedsakelig fra forbrenningsanlegg for vanlig husholdningsavfall, og er definert som et farlig avfall fordi den inneholder tungmetaller.

Ifølge Mepex’ rapport inneholder flygeaske gjennomsnittlig ca. 1,7 prosent sink, 0,03 prosent kobber og 0,03 prosent bly. I tillegg er det ca. 24 prosent kalsiumoksid (CaO) og 0,04 prosent fosfor i flygeasken som kan være interessant for landbruket.

Les også: Trosser advarslene fra lokalbefolkningen - anbefaler avfallsdeponi i Brevik

Vil gjenvinne

 BEHANDLING AV FLYGEASKE

  • Flygeaske regnes som farlig avfall på grunn av høy konsentrasjon av tungmetaller.
  • I Norge i dag stabiliseres flygeasken hovedsakelig med tynn svovelsyre og produksjon av gips.
  • Det finnes flere måter å rense flygeaske på. I forbrenningsanleggenes renseanlegg kan man bruke surt vaskevann fra scrubber til å nøytralisere asken. Da vaskes tungmetallene over i en vannfase og elektrolyseres ut som rene metaller. Resten av asken føres tilbake til brennkammeret der eventuelle løsemiddelrester brennes av og det som var flygeaske blir tyngre og mates ut som en integrert del av bunnasken.
  • Den andre gruppen prosesser benytter seg av høyt innhold av silikater og kalk i asken og smelter den til en glassaktig form, der tungmetaller og salter separeres ut i en egen fase. Glasset kan så tilsettes blåsemidler og danne lette konstruksjons og isolasjons-materialer. Tungmetall og saltene kan behandles hos smelteverk til renere fraksjoner, der saltet til slutt kommer ut i slagget fra smelteverket. Volumet til farlig avfallsdeponi reduseres med opptil 90 prosent i forhold til den opprinnelige flygeasken.
  • Den tredje metoden stabiliserer utlekking av tungmetallene ved å blande inn kalsium-polysulfid (CaSx) eller tilsvarende stoffer. Tungmetallene bindes i sulfidmolekylet slik at de ikke vaskes ut.
  • I tillegg til disse kommersielt tilgjengelige prosessene, utvikler det norske firmaet OiW Process en prosesslinje basert på renseteknologi fra petroleumsnæringen kalt NorSep, som baserer seg på mekanisk separasjon av tungmetallene fra restasken ved hjelp av fysiske egenskaper på massene
  • Noah har i samarbeid med Heidelberg gjort lovende forsøk på stabilisering av tungmetallene ved bruk av CO2 fra røykgassen i Brevik.
Kilde: Mepex

 

Ifølge OiW betyr dette at på et år deponeres om lag 5000 tonn sink.

– Sett i lys av at de globale sinkreservene har en estimert varighet på kun 17 år, bør slike ikke-fornybare ressurser utvinnes og gjenbrukes, skriver selskapet.

I en svensk studie kommer det ifølge selskapet fram et stort økonomisk poetensial i aske fra svenske forbrenningsanlegg.

Men Mepex understreker i sin rapport at mange er avventende til ny teknologi fordi avfallsløsningen på Langøya tilbyr gode konkurransemessige betingelser og fordi prisen på utvunnet tungmetall synker.

OiW har kontakt med flere forbrenningsanlegg som skal ha vært misfornøyd med dagens situasjon hvor de må betale relativt mye for å deponere flygeaske. 

– Vi har i løpet av dette arbeidet blitt overrasket over hvor lite det er satset rundt dette, og som en del av EUs mål om sirkulær økonomi er det store muligheter her for å kunne gjenvinne store mengder materialer, og i tillegg gjøre farlig avfall ufarlig. Dersom Norge klarer å utvikle metoder for å skille ut disse komponentene av flyveasken, vil det være mulig å enten deponere flyveasken som et vanlig, ufarlig, avfall, eller det kan muliggjøres en bruk inn i sementproduksjon eller som en fyllmasse, skriver selskapet.

Les også: Her vil de sprenge fjellhaller for å deponere farlig avfall

Startet i oljebransjen

OiW Process startet med å utvikle teknologien for å rense produsert vann i oljebransjen. Teknologien baserer seg seg på kjennskap til og utnyttelse av egenskapene til oljedråpene, og fjerner ifølge selskapet selv de minste oljedråpene med mekanisk separasjonsteknologi, uten bruk av kjemikalier.

Selskapet fant ut at de kunne bruke den samme teknologien til å rense ut urenheter også fra flygeaske.

De skilte ut utviklingen av dette i et eget selskap, Norsep. De har gjennomført et forprosjekt for å se på markedspotensialet og potensialet for teknologien og har fått tilsagn om støtte fra Inovasjon Norge for å gjøre laboratorietester på teknologien og utvikle en prosessløsning.

Ikke patentert

Selskapet opplyser å ha fått veldig gode resultater ved fjerning av bly, sink, nikkel og andre tungmetaller.

– Vi kommer til å kjøre det løpet uansett om departementet går for et deponi. Deponi for farlig avfall må det nok være uansett, men vi mener omfanget av disse kan reduseres drastisk ved å stille strengere krav til hva som kan deponeres. Målet vårt er at når flygeasken er renset for tungmetaller, skal asken være så ren at den kan brukes til produksjon av sement og andre formål, sier prosessingeniør og prosjektleder Sverre Stefanussen Foslie i OiW Process til Teknisk Ukeblad.

Han vil imidlertid ikke gå i detalj om hvordan teknologien virker.

– Ettersom vi er i en teknologiutviklingsfase hvor vi fortsatt ikke har patentert noe rundt løsningen vår så har vi dessverre ikke mulighet til å si så veldig detaljert rundt eksakt hvordan det fungerer, sier Stafanussen.

Les også: Planlegger gigantisk deponi for farlig avfall et steinkast unna boligområde

Lokal støtte

Blant lokalbefolkningen i Brevik er det mange som ikke ønsker deponi. Ingeniør Bård Stranheim er en av dem. Han synes satsingen på ulike teknologier for gjenbruk av tungmetallene er riktig vei å gå.

– Dette vil gjøre at behovet for lagringsvolum for farlig avfall blir langt lavere. Vi bør allerede nå, før Langøya blir full, satse på denne teknologien for gjenbruk, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han er klar over at slik gjenvinning vil stoppe behovet for deponier for farlig avfall fullstendig. Men om mengdene blir mindre, vil det være enklere å bygge et mindre deponi, og det på et annet sted enn i Brevik.

Les også: Her tester de Stad skipstunnel i simulator - nå må den tegnes om

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)