FEIL OPPFATNING: - Politikerne har feil oppfatning om norsk IT-industri. Den er en viktig del av våre industriklynger og er verdensledene innen disse områdene, sier Unni Steinsmo. (Bilde: Anders J. Steensen)

Vil bruke Forskningsfondet til infrastruktur

  • arkivnyheter

Kongsberg: – Vi har en stor utfordring når det gjelder å bygge ut laboratorier. Det er krevende å få midler. Og lettere har det ikke blitt etter at Staten dro inn Forskningsfondet. Midlene her burde vært brukt til investeringer i infrastruktur ut til forskningen slik at vi kunne få bygget nye og oppgradert våre forskningslaboratorier til dagens standard, sier Unni Steinsmo til Industrien.no.





Trangt nåløye

Hun mener at det er altfor vanskelig å få bevilget midler til å etablere sårt tiltrengte laboratorier for å tilfredsstille industrien krav til næringsrettet forskning. – Norge har verdensledende industri innenfor utstyr til medisinsk bruk av ultralyd. Vi hadde en søknad inne for å finansiere et nytt ultralydlaboratorium ved SINTEF i Trondheim. Til tross for at søknaden fikk full score i alle kategorier da den ble vurdert av Norges forskningsråd så kom det ikke en krone. Mange av våre forskningslaboratorier har ikke blitt fornyet siden 1984, da havlaboratoriet sto klart, sier hun.

Krever forenkling

I dag kommer en stor del av forskningsmidlene fra de forskjellige fagdepartementene. Særlig gjelder dette næringsrettet eller brukerstyrt forskning. Hun etterlyser en klarere holding i departementene til forskning. – Vi har behov for en forenkling skal vi få resultater. I dag er det alt for mange departementer involvert. Erfaringen er at forskningsprosjekter som går på tvers av flere departementer, de mislykkes. Her må det ryddes opp, sier Steinsmo.

– Det hadde vært best om alt koordineres av et forskningsdepartement. Da får vi også klarhet i hvor mye som bevilges til forskningen årlig og om det prioriteres riktig.

For dårlig utdanning

Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen er langt fra fornøyd med det norske utdanningssystemet. Han mener at både norsk forskning og høyere utdanning ikke tilfredsstiller industriens behov for folk med riktig kompetanse. – Det er alt for får sivilingeniørplasser ved NTNU. Ingeniørstudiene er underfinansiert, utstyret de har i laboratoriene er alt for dårlig. Vi opplever at Høyskolene nedprioriterer ingeniørutdanningen fordi den er for dyr. Og frafallet under utdanningen både til sivilingeniør og ingeniører er altfor stort fordi grunnlaget i realfag er altfor dårlig når studentene kommer ut fra videregående skoler, sier Lier-Hansen.





Feil finansiering

Han mistenker at mye av dette skyldes ledelsen ved de forskjellige høyskolene, fordi de får betalt etter de studiepoengene som høyskolen produserer. – Da blir ingeniørutdanningene for dyre fordi de krever dyrt utstyr. Følge av dette er av vi ligger på et bunnivå innen OECD landene når det gjelder midler til forskning og realfagsutdanning, sier han.

Dette bekreftet av NHO som har undersøkt hvordan Norge står i forhold til våre konkurrentland. Undersøkelsen viser at vi ligger langt etter våre konkurrentland når det gjelder investeringer i FoU, som nummer ni av 12 land.





Trenger teknologikunnskapene

Stein Lier- Hansen mener at politikerne og samfunnet for øvrig må få opp øynene for at det kun industri og teknologi som kan sikre velferden i Norge. – Vi må få et bedre samarbeid mellom industri og samfunn. Industrien har et eget ansvar for å motivere ungdom til å ta en utdanning som gir en sikker jobb i industrien. Ungdom må fortelles at det er teknologi og industri som er det eneste som kan sikre en bærekraftig utvikling her i verden. Det er gjennom teknologiforskning vi kan få en framtid. Uten teknologi har vi ingen industri som kan sikre sysselsetting og velferd her i landet, sier han.