EU ønsker ikke å bli slått på innovasjon av land som USA og Japan.
Nå har de etablert sitt eget eliteuniversitet, EIT, for å ta opp konkurransen.
Norske NTNU og Sintef kjemper nå om å bli et av EITs milliardprosjekter.
Nettverk
– Vi er med i noen initiativer som går på dette, blant annet sammen med svenske KTH, sier professor Arne Bredesen ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU i Trondheim.
Han er sparsom med opplysningene om selve prosjektet, men bekrefter at NTNU ønsker å få til et EIT-prosjekt om energi.
EUs nye eliteuniversitet er ikke som andre universiteter.
European Institute of Innovation and Technology (EIT) skal fungere som et nettverk, hvor forskere og næringsliv samarbeider om konkrete prosjekter.
Bare tre prosjekter utlyses i år, ett på IKT, ett på energi og ett på klima. Prosjektene varer frem til 2013.
Snakker med StatoilHydro
NTNU jobber med å danne et konsortium som kan kjempe om å bli EITs utvalgte prosjekt på energi. Aktuelle i samarbeidet er Danmarks Teknologiske Universitet (DTU), Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm, det danske energiselskapet Vestas, StatoilHydro og Statkraft.
– Fra industriens side er det ennå uklart hvem som blir med, sier Arne Bredesen ved NTNU.
Må skaffe mye penger
Prosjektet blir dyrt for deltagerne. EIT tildeler 25 millioner euro (ca. 214 mill. kr.) hvert år over tre år.
Deltagerne i prosjektet må i tillegg forplikte seg til å skaffe 75 millioner euro (ca. 642 millioner kroner) hvert år i egenfinansiering.
Den samlede kostnaden for energiprosjektet blir dermed på nærmere 2,6 milliarder kroner.
– Energimiljøene i Norden står sterkt, sa styremedlem i EIT Anders Flodstrøm på et møte i Polyteknisk Forening i Oslo mandag, hvor temaet var det europeiske året for kreativitet og innovasjon.
- Norden stiller sterkt
Flodstrøm er universitetskanseler i Sverige og en av lederne i arbeidet med å etablere EIT. Han mener flere nordiske prosjekter har gode muligheter i kampen om EITs midler.
I tillegg til NTNUs energiprosjekt jobber også finske Nokia, svenske KTH og Philips med et felles IKT-prosjekt.
– I og med at det finnes så mange fra Norden i EIT-styret, har både finner, dansker, nordmenn og svensker et forsprang. Det er fire styremedlemmer som treffer mennesker i sine personlige nettverk. Det skulle forundre meg om Norden ikke blir overrepresentert i de forslagene som kommer inn, sier Flodstrøm.
Men det er ikke han som avgjør om NTNUs prosjekt havner blant de utvalgte.
Ekspertgruppe avgjør
– Jeg er ikke med å avgjøre hvem som får midler. Det er tre ekspertgrupper med fem eksperter i hver som kommer til å se på dette, uavhengig av oss i styret, sier Flodstrøm.
Han mener de nordiske landene er mer innovative og har flere entreprenører enn mange andre europeiske land.
Flodstrøm peker spesielt på sterke IKT-miljøer og på energibedrifter som StatoilHydro, Vattenfall, Vestas og den finske kjernekraftindustrien.
Søknadsfristen for å bli en del av EIT er 17. august.
