Vil automatisere boringen

  • offshore

Stavanger: Å innføre moderne reguleringsteknikk i denne prosessen kan redusere farene ved boring betydelig, mener forskerne ved Rogalandsforskningen.

De ser for seg å lage et avansert reguleringssystem for å effektivisere og redusere farene for feil under boreoperasjoner.

Rundt en firedel av alle boringer er mislykket, men med det nye forskningsprogrammet vil dette reduseres betraktelig. Både risikoen for feil, utblåsinger og økonomisk skade skal minimeres.

- Dette vil dramatisk redusere risikoen ved boreoperasjoner og kan bidra til å gjennomføre sikre boringer i sårbare områder, understreker forskningssjef Dave Gardner.

Prosjektet baserer seg på å bygge opp en datamodell av hvordan brønnen skal være. Denne datamodellen er basert på erfaring fra brønner og boringer i tilsvarende strukturer.

- Vi må huske på at hver brønn er unik. Sannsynligheten er stor for at vi klarer å modellere brønnen riktig matematisk, dersom vi har tilstrekkelig med data tilgjengelig, sier forsker Øystein Arild.

Med denne matematiske modellen basert på stokastiske variable innhentet fra tilvarende operasjoner, kan boreoperatørene kjøre en simulert boring. Der vil de finne mulige vanskelige soner som boret skal gå igjennom.

Når selve boreoperasjonen starter innhentes data kontinuerlig. Disse dataene måles mot den simulerte kjøringene i et såkalt Kalmann-filter, og vil kontinuerlig gi boreoperatøren beskjed om hvordan boret går og kan foreslå korrektive tiltak dersom det er store avvik fra den simulerte kjøringen.

Samle alle data

Målet er å kunne automatisere boreoperasjonene sik at boringen blir sikrere og mer miljøvennlig. - Vi ønsker å opprette et e-senter som er tilkoplet boreoperasjonene på norsk sokkel, forteller Gardner, Han leder avdelingen for Brønnkonstruksjon og risikostyring ved RF.

Bakgrunnen er ønske om å kunne innhente data i sann tid fra brønnboring. Disse dataene vi danne grunnelaget for å modellere brønnbaner og brønnoperasjoner i reservoarene.

- Vi må lære mer om prosessene nede i brønnen under boring. I dag skyldes nesten ¼ del av alle borekostnadene feil som inntreffer under boring. Dette gjelder enten det er leteboring eller boring av produksjonsbrønner, sier Gardner.

I rene tall betyr dette at nær 2 milliarder kroner går tapt hvert år på grunn av mislykkede boreoperasjoner. Derfor er det store midler å spare dersom disse blir enklere å styre.

Trenger penger

RF er i dag involvert i utviklingen av Drilltronix, et overvåkings og styringsprogram for bedre boring. Utviklingen skjer i samarbeid med Statoil, ENI, Chevron/Texaco og National Oilwell. Drilltronix er integrert med boresystemene Cyberbase levert fra National Oilwell og er i dag ikke tilgjengelig for andre leverandører.

- Vi ønsker å kunne levere tjenester og programvare som er uavhengig av leverandører. Men siden 85 prosent av våre oppdrag er privatfinansiert, har dette foreløpig ikke vært mulig. Flere midler til egenutvikling står derfor høyt på ønskelisten, understreker forskningssjefen.

Tar tid

Ønske er at e-senteret skal fungere som boreteknisk senter. Det viktigste er å bidra til å redusere risikoen ved boring.

- Vi må se på dette i et tiårs perspektiv. Utvikling av bedre systemer for modellering under boring krever en langsiktig forskning. Vi ser for oss flere doktorgrader i dette arbeidet, som må skje i nært samarbeid med det nyopprettede Universitet i Stavanger, sier forsker Fionn Iversen.

Han ønsker først og fremst å kople seg opp mot boringen på Kristin-feltet. Dette er foreløpig det mest krevende reservoaret på norsk sokkel, med høye trykk og temperaturer. Dessuten ligger feltet i kraftige forkastningssoner som byr på store utfordringer for boreoperatørene.

- Dersom vi kan følge boringen i sann tid, kan vi samle inn data, sammenlikne med tilsvarende operasjoner tidligere og gi råd til boreoperatørene og tiltak for å hindre feil og stopp i boringen, understreker Iversen.