Idet Teknisk Ukeblad ankommer Einar Gerhardsens plass 1, er statsråden forsvunnet.
– Han ble kalt opp til Høyblokka, forklarer rådgiver Jarand Felland.
Høyblokka? Det er hos Jens Stoltenberg, det. Kan det være en ny biodieselskandale på gang? Krangel om fallende oljeproduksjon og oljeboring i Lofoten og Vesterålen?
– Nei, det var ikke noe spesielt spennende, nekter olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og viser fram sitt mest joviale og tilforlatelige smil etter en halvtime på statsministerens kontor.
Bensinsluk og vedfyring
Statsråden som administrerer store deler av Norges CO2-utslipp gjennom oljesektoren, kjører selv en bensinslukende Mitsubishi Pajero.
Til gjengjeld fyrer han med egen «skau» hjemme på gården.
– Det store klimatiltaket mitt hjemme er at jeg fyrer veldig mye med ved, sier Riis-Johansen.
Utsatt effektivisering
Før valget sa statsråden at han skulle tilbringe mer tid sammen med familien. Da kunne han kanskje fått energieffektivisert litt hjemme også.
Planen er å bytte ut vinduene, etterisolere og legge inn vannbåren varme. Men siden han likevel fikk fortsette som statsråd måtte prosjektet vente.
Omstillingen måtte vente
– Det er blitt satt på vent fordi jeg har vært så lite hjemme, sier Riis-Johansen.
– For deg personlig var det ikke så klimavennlig å bli energiminister?
– Nei, jeg hadde nok kommet mye lenger uten. Men vi er i gang, da.
– Beholder livskvaliteten
Familien Riis-Johansen er ikke den eneste som står foran en omstilling. Det gjør alle.
I 2010 avgjør Stortinget hvilke tiltak som skal fjerne 15-17 millioner tonn CO2 fra de norske utslippene innen 2020.
– Det er den største omstillingen min generasjon vil oppleve, sier Riis-Johansen, som likevel ikke tror vi må ofre dagens levestandard og livskvalitet.
– Det handler om energieffektivisering, fornybar energi og å lykkes med CO2-fangst, sier Riis-Johansen.
– Flytter ikke i telt
I februar kommer SFTs Klimakur 2020 med fasiten på hva klimatiltakene vil koste.
– Vi har nok for lite debatt i Norge om hva dette betyr. Men mye handler om energieffektivisering, og den forståelsen er det mulig å skape underveis. Det handler om praktiske tilpasninger i hverdagen, ikke å flytte ut i telt, sier Riis-Johansen, som heller ikke er bekymret for hva tiltakene koster.
– Hvis du for eksempel skulle elektrifisere Ekofisk-feltet med en lang kabel, da snakker vi om et veldig dyrt tiltak. Men det er mange andre tiltak å ta av.
Konfliktfylte «monstermaster»
Skal Norge virkelig bli et lavutslippssamfunn er det ikke nok å kutte i forbruket. Elnettet må oppgraderes, og det blir flere omstridte kraftlinjer («monstermaster») i naturskjønne områder som Hardanger og Sunnmøre.
– Jeg håper ikke det blir flere spissa konflikter, det må det være min og andres oppgave å unngå.
– Du liker å gå i fjellet, forstår du folk i Hardanger som vil bevare naturen?
– Jeg er veldig mye ute i skauen og på fjellet og er glad for å være steder uten tekniske inngrep. Men dette er en avveining mellom ulike hensyn. Selv om man er langt inne i fjellet må man akseptere det å se en demning og en kraftlinje på grunn av samfunnets behov for energi.
– Elnettet er forsømt
– Folk må betale for elnettet via nettleia. De må også betale for grønne sertifikater som gir mer fornybar energi. Men Norge har strømoverskudd. Skal forbrukerne subsidiere eksport?
– NorNed-kabelen har gitt et betydelig overskudd som er tilbakeført gjennom billigere nettleie. Vi har forsømt elnettet lenge, det må oppgraderes. Det har vært dramatisk lite nettinvesteringer. Dette er ikke bare et eksportspørsmål, sier Riis-Johansen.
– Energibransjen frykter at investeringer i fornybar energi ikke lønner seg pga. strømoverskudd?
– Vi må ha et energimarked som legger til rette for kraftkrevende industri og videreforedling. Men all energi kan ikke stenges inne. Kabler er en del av en fornuftig nettpolitikk i Norge, men det betyr ikke et felles norsk-europeisk kraftmarked hvor prisene er de samme.
– Ikke europeiske strømpriser
– Så du tror vi kan unngå europeisk prisnivå?
– Vi gjør jo det nå. Det er klart, bygger du x antall kabler kommer du til et punkt hvor dette flyter fritt. Men jeg mener det må være en balanse, en løsning i midten. Vi bygger nok kabler til at vi kan bygge ut energiproduksjon som vi mener er forsvarlig i Norge, men ikke mer.
Kan tjene på 2020-målene
EU satser tungt på effektivisering og fornybar energi gjennom Fornybardirektivet. Norge forhandler nå med EU om hva vi må bidra med.
– Vi har jo ambisjoner om å ta igjen EU i denne prosessen. Vi har mye arbeid foran oss i vinter, sier Riis-Johansen, som mener byrdefordelingen mellom ulike land er det tyngste i forhandlingene.
– Medlemslandene skal levere sine handlingsplaner til sommeren. Jeg ønsker å være i fase med EU fordi det skal utvikles et handelssystem for fornybar energi. Norge har mye å tjene på å være en aktør fra dag én fordi det kan bidra til å finansiere fornybar energi i Norge. Vi jobber steinhardt om dagen, sier Riis-Johansen.
– CO2-fangst skal bidra
Olje- og energidepartementet står på for å få CO2-fangst og -lagring (CCS) inn i en ny global klimaavtale, og har satt av milliarder til å utvikle teknologien.
Men det blir dyrt å bygge en infrastruktur for å få lagret CO2-en under bakken.
– Finnes det egentlig noe reelt marked?
– Ja, hvis ikke kan du skrote hele CCS-tenkinga nå. Hele jobbinga vår er basert på at dette skal bli en teknologi som bidrar til klimakutt. Kostnadsnivået så langt er langt over det som kan gjøre dette til anvendt teknologi. Men vi må gå en vei her, sier Riis-Johansen.
Dyr infrastruktur
– Har dere regnet på hva det vil koste å bygge hundrevis av kilometer med rør for å frakte millioner av tonn CO2 til for eksempel Utsira-formasjonen, i tillegg til all den energien som går med til pumping?
– Det snakkes om 50 dollar i kvotepris. I dag er den vel nærmere 10 dollar. Lønnsomheten for å finne løsninger for CO2 vil bli en helt annen. En global pris på CO2 er helt nødvendig.
– Men hvem skal betale for den infrastrukturen som skal til for å lagre CO2-en?
– Det er det ikke mulig å ha et eksakt svar på i dag. Jeg ser ikke bort fra det blir en viss myndighetsinvolvering. Vi ser i andre sektorer at myndighetene må inn for å få infrastrukturen på plass. Er man enig om utslippstakene, så må forurenserne gjøre av CO2-en ett eller annet sted. Da er det en del av kostnadene, enten man får CO2-en opp i et skip eller frakter den gjennom rør. Her er det ingen endelige svar på kostnadsdeling, men man må få opp kostnaden på forurensning.
– Har ikke løsningene nå
– Det er mye usikkerhet her?
– Du har et poeng der. Vi driver nå og går opp en vei som ikke er gått før. Dette er reelt nybrottsarbeid. Så jeg ønsker ikke å framstå som en som har alle de tekniske løsningene klare i et 20-30-årsperspektiv. De løsningene har vi ikke nødvendigvis på bordet i dag. Men vi har nok til å si at dette er en mulig løsning, sier Riis-Johansen.
– Dere skal ha CCS inn i klimaavtalen i København, men vet ikke hva tiltaket koster?
– Nei, det er helt riktig at det er et ukjent landskap også for totalkostnad.
Tre brutte løfter
Regjeringen har brutt mange løfter på energifeltet de siste årene. Månelandingen Mongstad skulle vært renset fra 2014, nå er dette utsatt til 2016.
Kårstø skulle renses fra 2009, men lite har skjedd. Det skulle vært 3 TWh vind i 2010, men bransjen tror nå på maks 2-2,5 TWh i 2012.
– Det er en interessant evaluering av det å bruke datoer for mål som krever mer enn politiske beslutninger for å bli realisert, sier Riis-Johansen, og utdyper hvorfor løftene ble brutt.
– En lærdom å ta
– Kårstø-kraftverket stod jo stille. Ingen vil mene at det å bygge renseanlegg til 7, 8, 10 milliarder kroner på et verk som står stille ville bli noe annet enn en etterlevning. Nå får vi en rapport om dette i februar-mars. Og Mongstad er jo en suksesshistorie, vi er i gang og det graves. Men vi har tidsutfordringer fordi prosjektet er ekstremt komplekst. Det er en lærdom å ta, vi så ikke det da vi satte en dato, sier Riis-Johansen, som likevel kaller prosjektet vellykket.
For vindkraftens del skylder han på finanskrisen
– Men norsk vindkraft stod stille lenge før finanskrisen?
– Kostnadsveksten i vindbransjen har vært veldig høy, Enova har interessante tall på dette. Tidenes ressursinnsats har ikke vært nok for å nå målene. Hovedforklaringen er at det er blitt så mye dyrere å bygge, sier Riis-Johansen.
Forsiktig med konkrete løfter
– Lover du å slutte å love?
– Jeg tror de fleste som følger meg og mine uttalelser ser at jeg er ganske forsiktig med konkrete løfter på sånt. Jeg er ganske trygg på det, sier Riis-Johansen.
Kanskje det er derfor statsministeren har gitt ham fire nye år.
