SATSER: Ni land har signert en politisk avtale som skal se nærmere på hvordan bygge et distribusjonsnett som kan transportere kraft produsert til havs. (Bilde: colourbox.com)
Ivar Slengesol, utlånsdirektør industri og miljøteknologi (Bilde: Privat)
Øyvind Leistad, programdirektør i Enova (Bilde: Privat)

Fornybar energi

«Vi trenger flere som vil legge penger i fornybar energiteknologi»

DEBATT: Skal dette bli en vekstnæring i Norge, må vi tenke nytt - og det fort.

Av Ivar Slengesol, utlånsdirektør industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge og Øyvind Leiestad, programdirektør i Enova

Klimaavtalen fra Paris gir håp om at den nødvendige omleggingen til fornybar energi kan gå raskere. Fornybarrevolusjonen representerer en mulighet for et norsk næringsliv i omstilling. Men det begynner å haste.

Mye tyder på at norske leverandører av fornybar energiteknologi er i ferd med å sakke akterut.

Samtidig som det globale markedet for fornybar energi vokser år for år, viser tall for norsk fornybarnæring tilbakegang på flere områder. Skal fornybar energiteknologi bli en vekstnæring også i Norge, må en kraftig mobilisering til. Vi må tenke nytt.

Mindre salg av fornybar energiteknologi

Allerede i 2014 var de globale investeringene i fornybar energiproduksjon like store som i offshore olje- og gassvirksomhet: Hvert av markedene utgjorde om lag 2800 milliarder.

Mens offshoreinvesteringene ventes å falle de nærmeste årene, fortsetter fornybar energi å vinne markedsandeler. I fjor representerte fornybar energi 55 prosent av ny installert kraftkapasitet globalt.

I 2030 vil denne andelen øke til 80 prosent, ifølge prognoser fra analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance.

De norske tallene er mindre lystige:

I 2014 var utenlandsomsetningen av fornybar energiteknologi på ca. åtte milliarder kroner. Det er en tilbakegang fra 2010. Til sammenligning solgte norske bedrifter varer og tjenester til petroleumsrelatert virksomhet utenfor Norge for 200 milliarder kroner i 2013.

Eksport av teknologi og tjenester til vannkraftsektoren, som historisk har vært en av våre viktigste eksportnæringer, utgjør nå bare noen hundre millioner kroner årlig.

I 2011 ble det startet 18 nye norske virksomheter dedikert til offshore vind, mens det i fjor ikke ble etablert noen nye selskaper innen dette segmentet, ifølge en fersk rapport fra UiO.

Ivar Slengesol, utlånsdirektør i Eksportkreditt Norge. Privat
Øyvind Leistad, programdirektør i Enova. Privat

Mindre fornybar innovasjon

Mens næringslivets utgifter til forskning og utvikling er rimelig stabile år for år, har andelen som går til fornybar energi vært fallende de siste årene. I 2013 var utgiftene til FoU innen dette feltet på om lag 300 millioner kroner.

Det er en halvering siden toppåret 2009.

Antallet patentsøknader innen fornybar energi og CO2-håndtering synker. I 2013 ble det levert kun en firedel av antallet søknader som kom i 2010.

Private investeringer i norske vekstselskaper innen energirelatert virksomhet viser samme trend. Investeringene i 2014 utgjorde om lag 10 prosent av investeringene i toppårene 2009 og 2010.

Få og små lyspunkter

Selv om mange tall er dystre, finnes det lyspun­kter.

Markedet sørger for deler av omstillings­jobben selv. Aktører som tidligere­ hadde en sunn virksomhet innen olje- og gassnæringen finner nye kunder innen offshore vindenergi. Og norske selskaper er posisjonert i alle de fire store fornybarmarkedene: vann, vind, sol og bioenergi.

Men sett under ett er teknologibedriftene innen fornybar energi for få og for små.

Gitt utviklingen de siste fem årene må vi spørre oss om innsatsen rettet mot vekst og verdiskaping innen fornybar energiteknologi er riktig innstilt.

Energi 21, som er samarbeidsorganet mellom energibransjen og myndighetene, peker blant annet på at størstedelen av offentlige FoU-midler har blitt anvendt på tidligfase forskning og utvikling, mens relativt lite er benyttet på kommersialisering av produkter.

Ordningen med elsertifikater, som til sammen vil utgjøre flere titalls milliarder i støtte til utbygging av fornybar energi, gir ikke det markedet for ny teknologi som vi kunne ønske.

Vi trenger investorer

Det offentlige kan legge til rette for den omstilling­en som tvinger seg fram, men det er næringslivet som må stå for gjennomføringen.

Risikovillige investorer har mye av æren for at norsk olje- og gassnæring ble verdensledende på enkelte områder.

Vi trenger flere som ser mulighete­ne og er villig til å legge penger i fornybar energiteknologi. Vi trenger flere prosjekter, flere selskaper og flere arbeids­plasser.

Det er på tide å tenke nytt. Og det haster om det voksende markedet innen fornybar energi også skal komme AS Norge til gode.